Herold

Det er en grunn for at Forsvaret ønsker seg til Narvik.

For fire år siden la FFI fram rapporten «Fremtidens sanitet – effektiv ressurs i Forsvaret og totalforsvaret».

Rapporten uttrykker sterk bekymring over mangelen på samarbeid mellom det sivile helsevesenet og Forsvaret. Den beskriver samarbeidet som vagt, tilfeldig og lite systematisk.

– Vi kan håpe at når krigens brutale virkelighet nå har kommet nærmere etter Russlands invasjon av Ukraina, vil sanitetsvirksomheten få økt oppmerksomhet og prioritet, står det å lese i forordet til FFI-rapporten .

Rapporten er skrevet av blant andre direktør i Helse Nord, Marit Lind.

Grunnleggende krav fra NATO

Å være forberedt handler om å legge planer, trene og øve. Det er slik Forsvaret opererer i fredstid.

Vi legger planer for det vi tror vil treffe oss, og alternative planer legges for tilfeller der den opprinnelige planen faller.

De største utfordringene for helseberedskapen i nord er store avstander og tilgang til personell. Det gjelder både i fred, i kriser og krig.

I kriser og krig blir utfordringene forsterket ved at deler av samfunnet som helsevesenet er avhengig av, er presset eller i verste fall fraværende.

Og Nord-Norge har en geografi som gjør helseberedskapen ekstra sårbar.

NATO har sju grunnleggende krav til sivil beredskap; «NATOs Seven Baseline Requirements». Disse beskriver de grunnleggende kravene til sivil beredskap blant medlemslandene.

Ett av de syv punktene handler om samfunnets evne til å håndtere store påkjenninger på helsevesenet under kriser og væpnet konflikt. Dette omfatter både akutte hendelser og langvarige belastninger.

NATO krever også planer for å skaffe nok kvalifisert helsepersonell, og ordninger for å omdisponere ansatte.

I kriser og krig som treffer den nordlige landsdelen, må helsepersonell overføres fra sør. I fredstid skal medlemslandene også gi opplæring i krise- og katastrofemedisin.

Alta og Narvik

Sjefen for Forsvarets sanitet (FSAN), brigader Petter Iversen, har lenge vært klar over utfordringen Forsvaret og det sivile helsevesenet står overfor.

Iversen er fagmyndighet for sanitetsvirksomheten i Forsvaret. Han har ansvaret for koordinering og samarbeid mellom Forsvaret og helsesektoren.

Ett år etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina hadde Fremover et intervju med Iversen. Her var han tydelig på at Forsvaret og helsevesenet burde forberede ett eller flere nordnorske sykehus som krigssykehus i tilfelle væpnet konflikt eller krig i Nordområdene.

For å håndtere skadde og sårede fra en konflikt i Finnmark og mot øst, langs Finlands grense til Russland, pekte han på Alta og Narvik som de mest aktuelle stedene å etablere en slik kapasitet.

– Det viktigste er at vi må tenke annerledes, sa Iversen den gang.

Det var et budskap som han gjentok da han i forrige uke møtte landets helsetopper på Helselederforum i Oslo.

Her snakket han om behovet for alternative transportformer.

– Vi må bruke sjøveien, buss, tog og løsninger vi i liten grad bruker i dag, og vi må kunne flytte pasienter sørover og ut av landet, sa Iversen ifølge nettstedet healthtalk.no.

Forståelse, kompetanse og beredskap

Så hvorfor UNN Narvik? Hvorfor ikke etablere en militær stab på regionsykehuset i Tromsø, i Bodø eller i Harstad?

Forsvaret peker på UNN Narvik som det eneste sykehuset i nord som har tilgang til alle transportaksene for mottak og evakuering av pasienter; jernbane, vei, sjø og luft.

Sykehuset ligger heller ikke for langt unna eller for nært et tenkt konflikt- eller krigsområde på Nordkalotten.

Nærheten til sykehuset i Harstad gjør at sivile spesialisthelsetjenester kan overføres til UNN Harstad for sivilbefolkningen som naturlig sokner til UNN Narvik.

Dermed får Forsvaret rom til å øke både kapasitet og kapabilitet ved UNN Narvik.

Men hva om krisen eller krigen rammer annerledes enn det vi planlegger for, og UNN Narvik ikke lenger vil være aktuell som et krigssykehus?

Det kan skje. Det er derfor Forsvaret og helsevesenet skal legge planer.

I planprosessen utvikler partene forståelse, kompetanse og beredskap.

Gjennom dette arbeidet får partene en felles situasjonsforståelse av risiko, roller og ansvar – en forutsetning for å lykkes i en reell krise.

Derfor er det hensiktsmessig for Forsvaret å bygge en kadre-organisasjon på ett sykehus.

Ledende for å utvikle helseberedskapen

Under Helsekonferansen i Narvik i september 2024 var forsvarssjef Eirik Kristoffersen tydelig på at Narvik har det som skal til for å bli ledende for å utvikle helseberedskapen i Norden.

For Narvik har alt som trengs for å utvikle helseberedskap i et klima svært få andre NATO-land kan vise til, og for å utvikle gode militære prosedyrer for arktiske operasjoner.

Nettopp derfor har forsvarssjefen vært tydelig på at Forsvaret skal forsterke tilstedeværelsen i Narvik sykehus med personell fra Forsvarets sanitet.