Angrep fra Trump og USA vil ikke bedre situasjonen for demonstrantene, mener ekspert. - Da vil Iran være i krig og i full unntakstilstand.

Demonstrasjoner i Iran:

Ekspert: - Vil gjøre vondt verre

Angrep fra Trump og USA vil ikke bedre situasjonen for demonstrantene, mener ekspert. - Da vil Iran være i krig og i full unntakstilstand.

Minst 544 mennesker er drept under de massive protestene i Iran de siste ukene, ifølge uverifiserte tall fra USA-baserte Human Rights Activists in Iran (HRAI).

De siste årene har Iran opplevd flere massedemonstrasjoner med krav om demokrati, men både i 2019 og 2022 ble opptøyene brutalt slått ned. Like før nyttår brøt den nye bølgen av protester ut.

Utenriksminister Abbas Araqchi påsto mandag at situasjonen var «fullstendig under kontroll», og at protestene har blitt voldelige for å gi et påskudd for innblanding fra USA og Donald Trump.

Ifølge Araqchi er Iran «klare for krig, men også for dialog».

Trump hevdet søndag at Iran «er lei av å bli banket opp av USA», og at de nå ønsker å forhandle.

Han sa samtidig at et møte med representanter fra begge land var under planlegging.

- Vi må muligens handle før dette møtet på grunn av det som har skjedd. Men det er i ferd med å bli arrangert et møte. Iran ringte, de ønsker å forhandle, sa Trump om bord på Air Force One.

Iran sier mandag at kommunikasjonskanalen til USA «er åpen», ifølge Reuters.

- Da vil Iran være i krig

Trump har flere ganger tidligere truet med å gripe inn, dersom det blir utøvet vold mot demonstrantene i Iran.

- For meg er det veldig vanskelig å se hva den amerikanske intensjonen egentlig skulle være. Det ligger ikke i USAs sikkerhetsinteresser å beskytte demonstranter i Iran, og de kommer ikke til å sette soldater på bakken for å beskytte dem.

Det sier Iran-ekspert Eirik Kvindesland til Dagbladet. Han er postdoktor ved Institutt for Iranstudier ved Det østerrikske vitenskapsakademi.

Kvindesland mener det er mer nærliggende å tro at Trumps eventuelle innblanding vil handle om angrep på det iranske militæret, eller atomanlegg.

- Da vil Iran være i krig og i full unntakstilstand. Det vil igjen føre til at demonstrantene i gatene har lite de skulle ha sagt. Jeg noterer meg at Trump gjentar trusselen, men jeg har vanskeligheter med å se for meg hva fordelen med at amerikansk angrep skulle være og hvordan det skal tjene demonstrantenes interesser, sier han og legger til:

- Jeg tror det bare vil gjøre vondt verre.

I USA skal det ha vært diskutert blant annet å sende et amerikansk hangarskip til området, cyberangrep og militære angrep, skriver NTB.

Heller ikke Iran-kjenner Charles Støeng, som har iransk kone, har bodd rundt 15 år i Iran og skriver om landet for nyhetsnettstedet Geopolitika, mener amerikansk inngripen vil føre Iran i retning av mer demokrati.

- Uansett vil det ta flere år å få snudd Iran. Landet er helt skakkjørt, sier Støeng til NTB.

Én stor forskjell

Iran har vært uten internett i flere dager, etter at regimet fjernet tilgangen. Derfor vet vi lite om hva som faktisk skjer.

- Det er sannsynlig at dødstallene er langt høyere enn det som er rapportert, og at mye har skjedd uten at vi har fått det med oss, sier Kvindesland.

Selv om demonstrasjonene som foregår i Iran virker svært store, er det tilsynelatende ikke verre enn at regimet kan takle det, mener Iran-eksperten. Han viser til at Iran har opplevd flere massedemonstrasjoner de seinere åra, hvor opptøyene brutalt ble slått ned.

- Det som er den store forskjellen denne gangen, er den utenrikspolitiske situasjonen. Iran var i krig med USA og Israel, og det svekket regimet mye, også i befolkningens øyne. Det er også en stor endring at det nå sitter en fyr i Det hvite hus som er veldig uberegnelig, sier Kvindesland.

Internt i Iran er imidlertid regimet godt rigget for å takle demonstrantene.

- Maktapparatet er delt i to, mellom hæren og revolusjonsgarden. Svikter den ene, har de den andre. De har dobbel sikring.

Revolusjonsgarden har over en million medlemmer fordelt over alle landets byer, ifølge Iran-eksperten.

- Så maktapparatet har ganske mange kort igjen på hånda når vi snakker om det organisatoriske.

Avgjørende

Kvindesland tror det står og faller på demonstrantenes evne til å organsiere seg, og tilgangen til våpen.

- En væpnet styrke kan ta kontroll over byer, som er ganske avgjørende, sier han.

Også Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad pekte på tilgangen til våpen som en avgjørende faktor, da Dagbladet snakket med ham søndag.

- Det finnes ingen revolusjonære i Iran med våpen. I Iran er det en struktur, en infrastruktur og et sikkerhetsapparat som er allestedsværende og som har interesse av at regimet overlever, sa Tuastad.

En annen viktig faktor er hvorvidt det oppstår splittelser internt i regimet.

- Regimet i Iran er autokratisk, men samtidig delt mellom en valgt og en ikke-valgt del. Den ikke-valgte delen består blant annet av landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, og rettsapparatet. Khamenei er svært upopulær og et sentralt mål for demonstrantenes misnøye, sier Kvindesland.

Den demokratisk valgte delen av regimet, med president Masoud Pezeshkian og hans regjering, fører på sin side en mer forsonende linje.

- Det betyr ikke nødvendigvis at de er spesielt liberale, men det viser at det finnes ulike tilnærminger internt i maktapparatet. Dersom det oppstår reelle splittelser mellom den valgte regjeringen og Khameneis krets, kan det få stor betydning for utviklingen fremover, påpeker Kvindesland.

Spekulasjoner

Khamenei har i dag liten støtte i befolkningen.

- Han er også 86 år gammel, og det er åpenbart at han før eller siden må tre til side.

- Hele regimet og den politiske eliten har i flere år forberedt seg på tiden etter hans død. Det spekuleres i hva som kan skje når det skjer. Noen mener at deler av eliten kan ønske å møte demonstrantenes krav ved å fjerne den øverste lederen før han går bort av seg selv - men dette er foreløpig bare spekulasjoner.

Hvem som eventuelt vil erstatte Khamenei, er uklart.

- Men dersom han forsvinner, vil det oppstå et betydelig maktvakuum.

I flere videoer fra demonstrasjonene kan man høre demonstranter rope «Død over Khamenei» og «Lenge leve sjahen», har blant andre The Guardian tidligere omtalt.

Mangelen på informasjon har ført til at det florerer enormt med misinformasjon, advarer Kvindesland.

- USA og Israel har vært aktive i å fremheve Reza Pahlavi, sønnen til den tidligere sjahen, som et mulig alternativ. Vi vet imidlertid lite om hvor mye støtte han faktisk har inne i Iran. Populariteten hans virker i stor grad å være drevet av en mediekampanje fra utlandet, særlig fra israelske og amerikanske miljøer.

Kvindesland tror ikke at Pahlavi har noen reell støtte i Iran.

- Blant eksiliranere er han populær, men blant folk i Iran er det vanskelig å se for seg at han har noen bred oppslutning. Det er umulig å vite hvor utbredt støtten egentlig er - det er lett å få ting til å virke større enn de faktisk er.