Herold

Iran har vært uten internett i flere dager. Nå er flere bekymret for hva som skjer i mørket. – Et tegn på at lederne har tenkt å trappe opp volden, sier Amnesty.

Siden torsdag har Iran vært uten internett. Telefonnettet er også påvirket.

Det gjør det vanskelig å dele informasjon innad i landet, og det er vanskelig å verifisere det lille som kommer ut.

Nå er flere redde for hva man kommer til å se når landet åpner opp igjen.

For alt dette skjer mens det pågår store demonstrasjoner i hele landet.

– Det at iranske myndigheter har prøvd å mørklegge landet digitalt er et tegn på at de har tenkt å trappe opp volden, sier Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty.

– Svært bekymret

Protestene og demonstrasjonene i Iran har pågått siden desember.

Flere hundre er drept og flere tusen er pågrepet, ifølge menneskerettighetsgrupper. Blant andre USA-baserte Human Rights Activists News Agency (HRANA). Tallene er ikke verifisert.

Amnesty-rådgiver Gerard Folkvord sier at de har fått flere rapporter om høye dødstall de siste dagene, som bekymrer dem.

– De stenger internett, de prøver å blokkere telefon, slik at ingen skal få vite hva som skjer.

Folkvord mener det er åpenbart at myndighetene gjør dette for å skjule det de gjør.

– Det understreker de onde hensiktene iranske ledere har, sier han.

Førstemanuens i Midtøsten-studier ved Universitetet i Bergen, Peter Edward John Good, forklarer at iranere flest har vært ivrige bruker av særlig krypterte meldingstjenester, som for eksempel Telegram.

– Når internettet stenges blir det mye vanskeligere for iranere å kommunisere med hverandre. Det samme gjelder nyheter om hva som skjer. De eneste nyhetene folk får kommer gjennom offisielle kanaler, sier han.

Ikke første gang Iran blir mørklagt

Å kutte internett og telefon er noe regimet i Iran har gjort før.

Både i 2019 og i 2022 var det store demonstrasjoner i landet, som myndighetene slo hardt ned på.

Under protestene i 2019 ble også internett og telefon kuttet. Og mens landet var mørklagt ble volden trappet opp.

– Da så vi også storskala nedstenging av internettet, men vi har ikke sett det i så stort omfang som dette før, sier Good.

Folkvord i Amnesty sier at det verden fikk se etterpå var at mange var blitt arresterte, folk var blitt banket opp, det var blitt brukt metallkuler mot demonstranter og folk ble torturert i fengsel.

Han sier de iranske sikkerhetsstyrkene får beskjed fra sine ledere om å slå ned hardt, og at de skal bruke mye makt.

– Gjerne drepe folk for å knuse motstanden og protestene raskest mulig.

Folkvord viser til at myndighetenes propaganda beskriver demonstrantene som Guds fiender.

Irans riksadvokat Mohammad Movahedi Azad har tidligere advart alle som deltar i demonstrasjoner. Om at de vil bli stemplet som «fiender av Gud». Dette er et lovbrudd som kan gi dødsstraff i Iran.

– Alt dette er et signal for sikkerhetsstyrkene: Dere kan gjøre akkurat som dere vil, sier Folkvord.

Slik kuttet regimet tilgangen til verden

For mens internett og telefon er blokkert, har også myndighetene klart å blokkere Starlink.

Elon Musks satelittsystem har de siste årene blitt brukt som en siste utvei for å få informasjon inn og ut av land, når myndighetene blokkerer tilgangen til internett.

Starlink-teknologien er vanskelig å blokkere, derfor stusser mange over hva det er som har skjedd.

Systemet fungerer slik at terminalene til Starlink på bakken snakker direkte med satellittene. Det er dette signalet det er vanskelig å blokkere.

Men, det er ikke selve satellittene og signalet som har blitt forstyrret. Det er GPS-signalet som nå er blokkert.

Starlink-terminalen bruker GPS for å vite hvor den er. Når de ikke får kontakt med satellittene, vet ikke terminalen hvor den er.

– Det er en veldig interessant utvikling. Delvis fordi vi for første gang ser Starlink bli brukt til å støtte en protestbevegelse, men det sier også noe om det iranske regimets kapasitet at de er i stand til å stenge det av, sier Good.

På X er det flere innlegg om forstyrrelsene, og hva som kan gjøres for å jobbe seg rundt problemet.

Det er nemlig mulig å fortelle Starlink-terminalen at den skal ignorere GPS-signaler og heller bruke informasjon om posisjonen fra Starlink-systemet.

Det viser dette kartet over Iran, som forteller om GPS-forstyrrelser over spesielt Teheran-området.

Dette kartet skal vise hvordan GPS-signal ble jammet i Teheran torsdag.

Kartet ble sist oppdatert torsdag, samme dag som landet gikk i svart. Forstyrrelser på GPS-signalet kan ha blitt mer utbredt etter dette.

Times of Israel har snakket med eksperten Amir Rashidi som sier at i deler av Iran har 80 prosent av trafikken stanset.

Det er anslått at det er rundt 50.000 Starlink-terminaler i Iran. Til tross for at systemet er blitt gjort ulovlig av regimet. Det er rundt 20 slike satellitter over Iran til enhver tid.

Vanskelig å vite

Siden det er så begrenset med informasjon som kommer ut fra Iran, er det vanskelig å få verifisert det lille som kommer ut.

For Amnesty er også dette vanskelig.

Folkvord sier at de har mange som jobber med dette til vanlig, men at det nå er vanskelig å danne seg et godt bilde av det som foregår.

– Det er ikke bare Amnesty. Det er også NRK og seriøse medier som er avhengig av, å ikke bare ta imot informasjon, men også å kunne verifisere den. Det vet iranske myndigheter godt, og det prøver de å hindre ved at de gjør det vanskelig å få tilgang til digitale bevis, sier Folkvord.

Hvorfor er ikke NRK i Iran?

Irans grenser er stengt, og ingen får reise inn eller ut av landet.

NRKs Midtøsten korrespondenter får ikke visum av iranske myndigheter. Korrespondentene fikk avslag på visumsøknadene i november 2025, og får dermed ikke reise inn i landet.

NRK hadde sist en reporter i Iran i 2021.

Iranske myndigheter kuttet internett 8. januar. I en periode kunne iranere koble seg til Starlink-satellitter for å få tilgang til internett, men nå er heller ikke dette mulig.

Dette gjør det vanskelig å innhente og tidfeste informasjon fra innsiden av Iran.