Herold

Hvis Stortinget følger opp Kommunekommisjonen kan Larviks politikere få mye større makt i framtiden. Det sier varaordfører Gina Johnsen ja takk til.

Larvik, og resten av landets kommuner, står overfor store utfordringer de neste årene, med strammere økonomi, mangel på arbeidskraft og stadig flere statlige krav. Fredag i forrige uke la kommunekommisjonen fram sine anbefalinger for Kommune-Norge.

Der foreslås det blant annet mindre statlig detaljstyring, endringer i lærernormen og færre rapporteringskrav knyttet til øremerkede tilskudd.

Varaordfører Gina Johnsen (Frp) mener de foreløpige anbefalingene fra Kommunekommisjonen treffer godt, og sier dagens styring av kommunesektoren ikke er bærekraftig.

– Vi har fått altfor mange gode intensjoner pålagt oss over tid. I sum har det blitt for mye, samtidig som ressursene – særlig bemanningen – blir færre. Disse forslagene kan være et skritt i riktig retning, sier Johnsen.

Skal ha vært alvorlig ulykke her – men kommunen krever ikke sikring

– Urealistiske forventninger

Johnsen beskriver et økende gap mellom statlige krav og kommunenes faktiske evne til å levere.

– Statsforvalteren fører tilsyn som om kommunene lever i en helt annen virkelighet enn den vi faktisk står i. Jeg leste at det er over 200 kommuner som til enhver tid bryter loven, fordi forventningene staten har til kommunene er urealistiske.

Hun peker på at det knapt finnes tilsyn uten lovbrudd.

– Det handler ikke om vilje, men om kapasitet. Vi har rett og slett ikke folk nok. Og de folkene vi har bruker altfor mye tid på dokumentasjon.

– Stjeler enormt mye tid

Johnsen, som er utdannet sykepleier, var tidligere fagkoordinator ved Yttersølia sykehjem. Hun viser fram et skjema med en rekke felter som brukes ved sykehjemmene i Larvik i dag.

– Alle feltene må fylles ut for alle pasienter og rapporteres på. Det er tid som kunne vært brukt til omsorg og pleie. Dokumentasjonskravene stjeler enormt mye tid fra pasientene. På et sykehjem kunne man lett frigjort et par timer per vakt til pasientrettet arbeid, sier hun.

Johnsen støtter også kommisjonens signaler om større fleksibilitet i bruk av kompetanse i helsetjenestene.

– Vi kommer ikke til å klare å dekke behovet for sykepleiere framover. Da må vi kunne delegere mer, samtidig som vi kvalitetssikrer det vi gjør, sier hun.

20 kan miste hjemmene sine – alle føler seg lurt: – Vi blir psykisk syke av dette

Kritisk til faste normer i skolen

Et sentralt tema i det foreløpig forslaget fra Kommunekommisjonen er fjerning av lærernormen, som sier noe om forholdet mellom antall elever og antall lærere.

Johnsen mener lærernormen binder opp ressurser på en lite treffsikker måte.

– Det hjelper ikke å ha en lærernorm hvis du ikke har lærere å ansette. Kommuner må få frihet til å flytte ressurser dit behovene faktisk er, sier hun.

Hun viser til en gjennomgang publisert på Utdanningsforskning.no høsten 2023 som konkluderer med at normen har sikret flere lærere, men at det ikke kan påvises klare effekter på elevenes læring eller trivsel, og at ordningen i liten grad har vært treffsikker når det gjelder å møte lokale behov.

– Kommuner er forskjellige. Hvis du skal styre skolene i Larvik, må du ha handlingsrom til å gjøre lokale vurderinger.

– Sprik i laget

Selv om hun mener forslagene er «lavthengende frukter», er Johnsen usikker på om de vil få politisk flertall.

– Det er sprik i laget. Alle disse kravene kommer jo fra partier som over tid har lagt stadig større press på kommunene. Å få dem til å trekke seg tilbake, kan bli krevende. Resultatet er at viktige beslutninger flyttes bort fra lokalkunnskap og nærhet til innbyggerne, og over til kontorer langt unna. Når nasjonale politikere forsøker å tre sine egne prioriteringer ned over alle kommuner, svekkes både handlefriheten og muligheten til å finne løsninger som faktisk passer for Larvik.

Hun mener kommunekommisjonen er et svar på en erkjennelse som har tvunget seg fram.

– Det vi driver med nå, er ikke bærekraftig. Vi står foran store utfordringer både økonomisk og når det gjelder arbeidskraft. Det handler i bunn og grunn om å gi mer makt dit den hører hjemme – til lokalsamfunnet. Når Larvik får større frihet til å styre egne prioriteringer, styrker vi både tjenestene og demokratiet. Da blir lokalpolitikken mer enn bare forvaltning av statlige vedtak – den blir faktisk politisk.

– Nå må staten følge opp

Johnsen håper de sentrale politiske myndighetene tar kommisjonens arbeid på alvor.

– Hvis ikke politikerne sentralt følger opp dette, er vi like langt. Kommunene trenger reelt handlingsrom – ikke bare fine ord, sier hun.

Hun mener økt lokal frihet også vil styrke demokratiet.

– Mer makt må legges der den hører hjemme. Da kan vi levere bedre tjenester til innbyggerne i årene som kommer.

Har fått kraftig kritikk

Flere fagmiljøer reagerer kraftig på kommunekommisjonens forslag, særlig anbefalingen om å avvikle lærernormen i skolen. Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet omtaler forslaget som «oppskriften på å gjøre skolen dårligere», og advarer mot større klasser, økte forskjeller mellom skoler og mindre tid til den enkelte elev, sier han i en uttalelse til NTB.

Røsvoll, som selv sitter i kommisjonen, har tatt dissens på dette punktet.

Også politisk møter forslaget motstand. Arbeiderpartiet har tidligere vært tydelig imot å fjerne lærernormen, og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran sier til NTB at partiets utgangspunkt fortsatt er å være for en minstenorm for lærertetthet. Samtidig varsler han at regjeringen vil vurdere kommisjonens anbefalinger før den konkluderer.

Kritikken stopper heller ikke ved skolen. Unio advarer overfor NTB mot at forslagene samlet sett kan føre til dårligere tjenester og økte forskjeller, særlig dersom kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene fjernes og øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet.

KS stiller seg derimot langt mer positiv, og mener større lokal fleksibilitet er nødvendig i en tid med knapphet på både penger og arbeidskraft.

Kommunedirektøren positiv

Og Larviks kommunedirektør Marit Kobro er i likhet med varaordfører Gina Johnsen positiv.

– Jeg er positivt overrasket over det som kom og syns at kommisjonens rapport er en god start på oppdraget som skal gi mindre statlig styring og mer handlingsrom for oss i kommunene. Staten må ha tillit til at kommunene og lokaldemokratiet selv vet best hvor behovet er størst og ressursene må settes inn.

Hun stiller seg bak de konkrete forslagene som kommisjonen nå har levert:

– De konkrete forslagene om å justere på lærernormen, innlemme ganske mange øremerkede ordninger i rammefinansieringen, løsne på kompetansekravene innenfor helse og fjerne ordningen som premierer små skoler, er gode forslag som jeg håper blir realisert, sier kommunedirektøren.