Herold

Innføringen av tre nullfiskeområder i Oslofjorden fra januar 2026 er en helt nødvendig og riktig beslutning.

Nye renseanlegg, kraftig reduksjon av utslipp (næringssalter) fra landbruket og sterke begrensninger av fisket er de aller viktigste tiltakene for å redde fjorden. Venstre mener for øvrig at regjeringen burde sikret Oslofjorden et enda sterkere vern. Risikoen nå er at det blir betydelig økt fiskepress i de gjenværende områdene, særlig fra Horten og ut til Færder nasjonalpark, der det fortsatt vil være adgang til blant annet rekefiske og brislingfiske.

Oslofjorden er dessverre et eksempel på kostnadene vi som fellesskap får ved å se bort fra en ansvarlig politikk innenfor forvaltning, natur og miljø. Nå må vi gi livet i fjorden en mulighet til å reparere seg selv.

Våt og forblåst velkomst på Dypvannskaia i Horten

Åpenbart paradoks

Det er en svakhet ved regjeringens Oslofjord-beslutning at det på nåværende tidspunkt ikke innføres forbud mot brislingfiske og lysfiske i hele Oslofjorden, slik det i utgangspunktet ble foreslått i høringsnotatet ut fra tydelige faglige argumenter. Det er stikk i strid med både forvaltningens og flere forskeres klare anbefalinger, selv om fisket vurderes som bærekraftig.

Det er et åpenbart paradoks at fisket av kystbrisling videreføres utenfor nullfiskeområdene i en situasjon der yrkesfiskere og fritidsfiskere pålegges strenge reguleringer. Dette kan svekke både forståelsen for nødvendige tiltak i fjorden og omdømmet til det viktige dugnadsarbeidet som nå gjøres for fjorden.

Brislingfisket i Oslofjorden har begrenset økonomisk verd, i og fisken føres i liten grad i land til anlegg i Norge. En stor andel av brislingen brukes heller ikke på en optimal måte da den går til blant annet fiskemel. For øvrig er brisling utmerket og sunn sjømat. Stopp i brislingfisket i Oslofjorden vil ha beskjedne konsekvenser for fiskerinæringen.

Regjeringen strammer inn: Fullstendig fiskeforbud i store deler av Oslofjorden

Brislingens rolle

Økologisk sett spiller brislingen en fundamental rolle som føde for andre viktige fiskearter, som makrell, størje, torskefisk og sjøørret, samt ikke minst for sjøfugl og sel. Brislingen og silda vil kunne være hjørnesteiner i gjenoppbyggingen av det økologiske systemet i fjorden. Å gi sjøfugler og andre marine dyr tilstrekkelig tilgang til matressurser er avgjørende for å sikre Oslofjorden som økosystem.

Historisk sett har det vært betydelige mengder sild og brisling i fjorden, blant annet mellom Bastøy og fastlandet (bildet). Dessverre pågår det også denne vinteren et fiske etter brisling i vår truede fjord. Brislingen i Oslofjorden er en egen bestand. Den fiskes på kvoter satt i hele Skagerrak og Nordsjøen og mye av den kvoten tas i Oslofjorden.

Ingen modig beslutning for fjorden

Bør avvikles helt

Mangfoldet av annen fisk i fjorden påvirkes selvfølgelig negativt når viktige næringsdyr forsvinner. Samtidig er det risiko for at sjøbunnen skades av de store nøtene som benyttes.

Derfor bør brislingfisket snarest mulig avvikles i hele Oslofjorden. Vi kan ikke la fiskerimyndighetene svekke grunnlaget for en levende fjord. Vi må beskytte den egne genetiske bestanden av kystbrisling i fjorden.