Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

I onsdagens (07.01) utgave av Laagendalsposten kunne vi lese om en kommune som ruster seg for krise og krig i 2026. Jeg skal ikke gjengi saken her, men veldig kort så blir vi blant annet påminnet viktigheten av egenberedskap.

Jeg begynte derfor å gruble over min families situasjon (to voksne og to små barn). Vi har vann, ved, mat, jod-tabletter og utstyr til å klare oss noen dager i hjemmet. Vi bor på småbruk en fem minutters kjøretur fra Efteløt skole og er sånn sett omgitt av en god del ressurser ved å bo på bygda. Bønder har utstyr, maskiner og kunnskap om mye, selv om det er langt til naboen er det et sterkt fellesskap hvor folk hjelper hverandre, det finnes sterke lokale krefter som kan mobilisere raskt ved kriser og større hendelser, folk med kunnskap om lokale forhold og natur. Det er også god plass og spredt bosetting som skaper en robusthet.

Her kan jeg fortsette å ramse opp videre om matberedskap, selvforsyning osv. men da blir dette innlegget veldig langt. Flere har vært inne på det før i debattinnlegg og jeg er sikker på at noen vil si mer om det i tiden som kommer. Oppsummert: bygda er beredskap du ikke vil miste.

Efteløt skole er vårt oppmøtested for informasjon dersom all elektronisk kommunikasjon bryter sammen og faller bort. Oppmøtestedene i kommunen er knyttet til skolekrets i tillegg til Kongsberg og Hvittingfoss brannstasjon). Informasjon om dette finnes på kommunens hjemmesider. Skolen er etter min tolkning også en meget aktuell ressurs som et evakuerings og pårørende senter (EPS) ved en krisesituasjon. Den rommer mange mennesker og har nødvendige infrastruktur som kjøkken og sanitæranlegg (som ellers ingen andre bygg jeg kommer på i området har i samme skala.)

Dette er kort fortalt beredskapssituasjonen vår i dag, men dette kan endres med et pennestrøk. For under lista over oppmøtesteder står det (Hvilke skoler som blir oppmøtesteder, vil bli justert i tråd med eventuelle justeringer i skolestrukturen.)Betyr det at Kongsberg Kommunes beredskap avgjøres av skolestruktur? Om skolen legges ned og vi innlemmes i Kongsgårdsmoen, er det dit vi skal dra eller skal vi bare finne ut av situasjonen sjøl? Selges skolen mister vi som befolkning et viktig bygg ved en krisesituasjon og er det plass til oss et annet sted? Jeg forstår at skolestruktur handler om økonomi, men beredskap kan ikke måles i kroner og øre når krisen først treffer.

Efteløt skolekrets er ca. 400 boliger og 1000 innbyggere (samme for Berg skolekrets) så det er i så fall det behov som må dekkes andre steder om beredskapen svekkes. Det er kanskje også like sannsynlig at det kan oppstå en krise da det blir nødvendig å evakuere folk bort fra byen og sentrum. Dette betyr at beredskapen svekkes for alle i Kongsberg kommune. Dersom skolebygget selges, mister vi en viktig base for krisehåndtering. Uten skole vil vi over tid også miste den «levende bygda» som totalforsvar.

I et totalforsvarsperspektiv er geografisk spredning en styrke, mens sentralisering skaper sårbarhet. Jeg lurer derfor på:

Hva tenker kommunedirektør Heidi Eidskrem og beredskapskoordinator Eirik André Hopland om sentralisering sett i et beredskaps- og totalforsvarsperspektiv? Er det forsvarlig at skolestrukturen får diktere tryggheten til innbyggerne?