Herold

Minnetalen som sogneprest Bjørn Skogstad holdt ved Torger Bakkene sin begravelse fra Bjørkelangen kirke tirsdag 6. januar:

Torger ble født 30. januar 1942 på fødestua på Hemnes. Hans foreldre var Magnhild og Ole Bakkene. Han vokste opp i Stasjonsveien her på Bjørkelangen med sin tre år yngre søster Anne Lise.

Han var ferdig med folkeskolen på Komnes i 1956. Deretter gikk han realskolen, folkehøgskole, handelsskole og fullførte gymnasium på Mysen.

Etter endt skolegang begynte han å arbeide i Indre Akershus Blad 1. august 1965. Hans far arbeidet og var medeier i Indre, og Torger gikk i sine fars fotspor. I Indre ble han hele yrkeslivet fram til 30. januar 2009, 43 år og fem måneder. I perioden fra 1972 til utgangen av 1996 var Torger medeier i avisen.

Torger var en aktiv kar, og han fikk tidlig interesse for motorsport. Han var med i stiftelsen av motorklubben, og var sekretær der i en årrekke. I 1972, på en tur klubben hadde til Oslo, møtte han Eva. Fra den dagen var det dem. Torger var 30 år, og før året var gått ble de gift 30. september i Oslo rådhus.

Torger hadde planene klare når det gjaldt hus, og allerede i desember 1973 kunne Torger, Eva og nyfødte Bente flytte inn i Mølleveien 5 i Eidslia. Det første huset i «Lia», og det skulle gå åtte måneder før naboene flyttet inn. Det ble hans og Evas hjem helt til 2015, da de flyttet inn i leilighet i Bjørkeveien. Ole Kristian ble født i 1976, og kjernefamilien var komplett.

Bente og Ole Kristian forteller om sin far som både var myk og tydelig. For dem var han en supersnill pappa som tok seg tid til å tegne og leke, som var med dem i det som opptok dem, og som alltid stilte opp. Samtidig var han strukturert, ryddig og nøye. Han hadde permer, system og orden på ting, og de visste alltid hvor de hadde ham. Det ga trygghet. Og det var kjærlighet i begge deler.

Denne kombinasjonen tok han også med seg inn i alt han engasjerte seg i utenfor hjemmet. Torger var glad i hornmusikk og korps, og barna ble også med. Han var leder for korpset på Bjørkelangen i 13 år og spilte tuba selv.

Eva og Torger utfylte hverandre godt i barneoppdragelsen. Det han ikke kunne svare på ble Evas og vise versa. Han var stødig og omsorgsfull, bestemt på enkelte ting, pragmatisk på andre.

Eva beskriver han som «full av liv» og med «lun humor». Torger hadde mange lange dager i Indre. Det ble noen kalde middager. Men Torger elsket jobben i Indre. Den var viktig for ham, og for mange, mange flere. Han jobbet med den forretningsmessige siden av avisen, og gikk alltid med en penn i lomma. Stadig måtte ting skrives ned.

Da han som 67-åring ble pensjonist var det en stor omstilling. Men det klarte han. Han og Eva var glade i å reise og Lanzarote ble kjent og kjært for dem. Og Sæby i Danmark ble som et annet hjem. Landsbylivet i Danmark, med musikk og pinsejazz var noe han satte stor pris på. Han var medlem av Lillestrøm jazzklubb, og han elsket Bamses venner – et dansk danseband og ikke minst det svenske bandet Sven Ingvars.

Da Torger ble bestefar til Helene, tok han del i livet hennes med samme tilstedeværelse som han hadde vist sine egne barn. Også Leo og Vilde fikk oppleve dette engasjementet – en bestefar som var med, som brydde seg, og som stilte opp.

I 2010 bygget Torger og Eva seg hytte på Furutangen, med et ønske om å samle familien. Hytta ble et sted for både sommer og vinter, for jule- og påskefeiringer, og for mange gode øyeblikk sammen. Samtidig førte hyttelivet til nye vennskap, og hyttenaboene på Furutangen ble en viktig del av fellesskapet.

I 2012 ble det merket en forandring. I 2016 fikk han en diagnose – det viste seg å være Parkinson. Men med god hjelp av Eva klarte de seg godt og leiligheten i Bjørkeveien var godt tilpasset. Helt fram til hans 81-årsdag i 2023 fungerte det å bo hjemme. Etter det fikk han innvilget avlastningsopphold, og i mai i år fikk han plass på Aurskog sykehjem.

Fra stolen på hjemmet fulgte han med på nyheter, kultur og sport. Han hadde alltid hatt stor interesse for geografi og kart, og likte å følge med på steder, reiser og sammenhenger i verden. Lillestrøm var laget hans, og han fulgte også cupfinalen der LSK vant. Det ble et av de siste øyeblikkene der han fulgte noe han var glad i.

Kort tid etter ble han dårligere, og familien var samlet rundt ham da han døde 17. desember.

Torger etterlater seg mange gode minner. Han vil bli husket for sitt store engasjement og sin lune humor. Han var en lugn kar som familien og bygda vil minnes med stor takknemlighet.