Herold

Det ser ut til at Maduro diktaturet i Venezuela kan komme til å velte. Det var en gledes dag for venezuelanere både innenfor og utenfor Venezuela.

Det jeg reagerer på er hvordan dette ble gjort, hva konsekvensene for dette kan være og hvordan Venezuela sin fremtid faktisk kommer til å se ut. At dette var brudd på folkeretten, er slått fast av flere folkerettsforskere. Å invadere et suverent land for å kidnappe presidenten deres, strider imot de internasjonale spillereglene og setter en farlig presedens i internasjonal politikk i mange år fremover.

Når stormakten USA tar seg rette til å avgjøre hvem som er legitime ledere i andre land gjennom maktbruk, undergraver det prinsippet om staters suverenitet som hele det internasjonale systemet er bygget på. Selv når intensjonene fremstilles som gode, kan metodene få alvorlige og langvarige konsekvenser.

Historien har gang på gang vist at regimeskifter som skjer gjennom ytre militær inngripen i «demokratiets navn» sjelden fører til stabilitet for folket og demokrati i landet på sikt. I stedet skaper det ofte maktvakuum, interne konflikter og dypere polarisering i samfunnet. For Venezuela, et land som allerede er preget av økonomisk kollaps, institusjonell svekkelse og massiv utvandring, kan dette bety ytterligere år med uro og lidelse for sivilbefolkningen hvis vi ikke spiller kortene våre riktig.

Det er ogsågrunn til å spørre hvem som faktisk tjener på en slik utvikling. Er det det venezuelanske folket, eller er det eksterne interesser knyttet til geopolitikk, naturressurser og regional innflytelse? Uten en bred, inkluderende politisk prosess der venezuelanerne selv får definere sin fremtid, risikerer man at et diktatur bare erstattes av et nytt, eller av et svakt og avhengig styre uten reell legitimitet.

Man kommer ikke unna å snakke om elefanten i rommet, Donald Trump. Å bestemme seg for å gå inn i Venezuela uten å snakke med opposisjonen der, sender store faresignaler. Da har de bevist at det er USA alene som «bestemmer», og at de kan gjøre det de vil i internasjonal politikk. Og det får meg til å bekymre meg om fremtiden til Nato, og derav fremtiden til demokratiet. Det er skummelt å vite at appelsinen i det hvite hus kan våkne opp på feil side av senga, for så å invadere Grønland og sette Nato-alliansen og hele den vestlige verden i fare på grunn av en mann.

Dersom verden virkelig ønsker et fritt og demokratisk Venezuela, må veien dit bygge på folkeretten, diplomati og støtte til interne demokratiske krefter – ikke på tvang og militær makt. Alt annet kan vise seg å være en kortsiktig seier, men et langsiktig nederlag, både for Venezuela og for den internasjonale rettsorden. Det er nå demokratiske krefter må forenes rundt å beholde demokratiske prinsipper og stå opp imot Trump og hans våte autoritære drømmer.