«Kjemp for det du har kjært», sa faren ofte. Det ble Christoffer Gundersens pekepinn tidlig i karrieren.

Vil du få varsel hver

                      gang Ola Vikås
                      publiserer noe?

Økonomenes rolle er i endring. Ledestjerne Christoffer Gundersen ruster dem til å møte nye krav innen bærekraft.

Fakta:

                  Ledestjerner 2025

Klarspråk

Fakta:

                  Christoffer Gundersen

Fighting spirit

Kunne hatt fire barn

Fakta:

                  Ledestjerne-juryen 2025

Dinks

Ledestjerne: – Vi prøver helst ikke å bruke ordet «bærekraft»

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

«Kjemp for det du har kjært», sa faren ofte. Det ble Christoffer Gundersens pekepinn tidlig i karrieren.

– Jeg hadde ikke så mye engasjement da jeg var ung. Ikke da jeg begynte på studiet, heller. Det var en følelse av at alle kampene var kjempet. Det eneste jeg kunne tenke meg å gå i demonstrasjonstog for – ikke at det var så mange demonstrasjonstog for det – var et ja til EU. Det medlemskapet har jeg alltid vært for, sier Christoffer Gundersen (35).

Vi møter ham på dagen ni år siden Donald Trump ble valgt til president for første gang. Statsviteren Gundersen var til stede i USA, og følte noe knake. Tidligere samme år mistet han faren sin.

– Det skjedde helt uventet. Bunnen falt ut, på et vis. Jeg hadde jobbet som konsulent i halvannet år, og selv om jeg var glad i å jobbe og lærte veldig mye, føltes det tidvis som å selge sjelen sin. Faren min var uansett ikke en fan av den jobben. Han ville at jeg skulle påvirke andres liv til det bedre, for eksempel bli advokat og kjempe de svakes rett. En sånn type var han. «Kjemp for det du har kjært», sa han ofte.

Selv om han var i jobb, advarte faren om at han ikke måtte bli for godt vant til pengene. Han skulle ta en mastergrad. Gundersen søkte og kom inn ved London School of Economics etter farens død. Brexit festet grepet. Han så hvilken innvirkning løsrivelsen hadde på hans britiske medstudenter. En brytningstid, kaller han det nå.

– Det var da jeg begynte å peile ut det jeg ville jobbe med. Jeg ville gjøre noe som hadde litt mer impact. At det ble bærekraft, tenker jeg er en forståelse for at det er den veien vi skal – med Parisavtalen, med alle disse rapportene som forteller at vi må omstille oss til et lavutslippssamfunn.

Nå har D2s jury utpekt Gundersen som en av 2025s ledestjerner for sitt arbeid i Econa.

D2 og Dagens Næringsliv løfter frem ledestjerner som gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper bidrar til å gjøre verden litt bedre.

I 2025 vil D2 presentere en ny ledestjerne i måneden, med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, og tett knyttet til arbeidsliv, innovasjon og karriere. Det er ingen aldersgrense for hvem som kan være ledestjerne.

Har du tips til noen som bør være ledestjerne? Send innspill til ledestjerner@dn.no, eller send inn din nominasjon her.

Ledestjerner presenteres i samarbeid med Tietoevry, PwC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Lederen for bærekraft i Econa ankommer Sjøfartsbygningen i Kongens gate med te i pappkrus og et lite kutt over neseryggen. Fagforeningen og den «faglige foreningen for arbeidstagere med mastergrad og studenter innen økonomisk-administrative fag» har drøyt 33.000 medlemmer – og mange av dem får stadig viktigere oppgaver i samfunnet.

Den opprinnelige intervjuavtalen ble avlyst grunnet sykt barn, i mellomtiden har Gundersen ledet Econas høstkonferanse på et golfhotell på Romerike tre dager til ende og snakket seg hås.

Om blant annet bærekraft – et begrep han innrømmer at han ikke er så glad i. Andre snakker om viktigheten av såkalt grønn konkurransekraft.

– Jeg synes det har vært en del visvas i noen år nå. Man er fanget i en viss terminologi. Nå ser man en konkretisering – hva betyr dette, helt faktisk? Min kollega Anniken Aarrestad og jeg er opptatt av å føre et klarspråk, og prøver helst ikke å bruke ordet «bærekraft». Det sier seg selv at det vanskelig når man jobber med det, sier Gundersen og ler.

Siden han trådte inn i rollen høsten 2022, har Gundersen markert seg med sin tydelige vilje til å samle norsk næringsliv om det grønne skiftet og forberede økonomer til å møte nye krav innen bærekraft.

Skyld på Donald. Christoffer Gundersen fattet sin karriereretning rundt tiden da Donald Trump ble valgt til president for første gang. – Det var da jeg begynte å peile ut det jeg ville jobbe med. Jeg ville gjøre noe som hadde litt mer impact, sier han.

Født i 1990, oppvokst i Bodø og bor i Oslo.

Leder for bærekraft i Econa og skribent i fagtidsskriftet Magma. Econa er en fagforening for arbeidstagere med mastergrad og studenter innen økonomisk-administrative fag, med rundt 33.000 medlemmer

Bachelorgrad i internasjonale studier fra Universitetet i Oslo og mastergrad i internasjonale relasjoner fra London School of Economics.

Juryens begrunnelse: Christoffer Gundersen har som leder for bærekraft i Econa bidratt til å mobilisere norsk næringsliv for det grønne skiftet. Økonomenes rolle er i endring, og Gundersen har vist lederskap i utviklingen av kurs og kompetansetiltak som ruster økonomer til å møte nye krav innen bærekraft. I en tid preget av usikkerhet, er det behov for ledestjerner som både løfter andre og bidrar til at næringslivet holder stø kurs – Gundersen er en av dem.

I fagtidsskriftet Magma skrev han om EUs skjerping av bærekraftsrapportering. Når rapporteringen blir lovpålagt og sidestilt med finansiell rapportering, er målet at kapital og investeringer skal styres mot bærekraftige løsninger. Revisorene får en viktig rolle når rapportene skal attesteres og dermed sikre etterprøvbarhet og tillit.

Det er i dette arbeidet Gundersen mener noe impact kan ligge skjult.

– Innen bærekraftsrapportering har det skjedd en revolusjon. Det er blitt veldig ambisiøst – nærmest for ambisiøst, fordi altfor mange bedrifter er nødt til å følge et ganske rigid system, investere i bærekraftsrådgivere og konsulenter. Det er ikke veien å gå, heller. Det vi ser nå, er en nyttig korrigering. Man tar ned ambisjonene, men det gjør også at man ikke får hele næringslivet med seg. Man får med seg de aller største, men ikke dette midtsjiktet, sier Gundersen.

Hans kjepphest er derimot de små og mellomstore bedriftene. For dem har EU lansert en frivillig rapporteringsstandard.

– Problemet med denne er at den er frivillig, men den er i alle fall et minste felles multiplum av informasjon man bør rapportere på og jobbe med. Jeg tror disse bedriftene ofte er drevet at det er noe de bare må gjøre, at de må rapportere til større bedrifter eller myndigheter. Da blir det fort et herk. Vi var på Stortinget for et par uker siden og slo et slag i næringskomiteen for at Brønnøysundregistrene skal bli et mottaksapparat for bærekraftsrapportering fra små og mellomstore bedrifter. Hadde man fått til noe sånt, ville det vært en effektivisering.

Han smiler.

– Det er litt kjedelig, er det ikke? Jeg er veldig engasjert i det, men jeg merker det er vanskelig å fremsnakke det for andre. Jeg tror mange har vanskeligheter med å se hva denne rapporteringen leder til, annet enn en papirmølle. Men jeg tror det er viktig å kunne sammenligne bedrifter på tvers – epler mot epler – for eksempel for banker som skal gi lån eller for finansaktører som skal investere i foretak som faktisk driver med omstilling.

«Mer mangfold og aktiv inkludering er ikke venstreradikal ideologi. Det er sunn fornuft», skrev Gundersen og Econa-kollega Håkon Randgaard Mikalsen i en kronikk i herværende avis i februar i år.

De reagerte på at store selskaper som Google, Walmart, McDonald’s og Meta har avsluttet sine mangfoldsprogrammer etter press fra president Donald Trump. En parallell ble trukket til 1930-årenes industriledere, som av økonomisk frykt støttet totalitære krefter.

De pekte også på at bare ett av Norges 50 største selskaper har en leder med flerkulturell bakgrunn, at mange med ikke-vestlig bakgrunn opplever diskriminering og barrierer i jobbmarkedet og at kvinnelige Econa-medlemmer i snitt tjener 202.000 kroner mindre i året enn sine mannlige fagforeningsfeller.

– Vi får kommentarer fra medlemmer som synes vi er blitt for woke. Det vekker en fighting spirit i meg. Jeg får lyst til å møte dem. Da jeg i en spalte i Magma argumenterte for styrekvotering, fikk jeg kommentarer fra medlemmer som lurte på om dette var en fagforening for dem. De visste ikke at Econa var så woke, liksom. Et annet medlem sendte et langt motsvar på epost, hvor han la frem masse god forskning og ikke sa seg enig i måten vi hadde tolket dette. Det var ikke noe vondsinnet fra hans side, men jeg merker meg at det blir sett på som litt moralistisk.

Gundersen inviterte fagforeningsmedlemmet til å skrive et motsvar. Det kom aldri.

– Jeg synes man skal se argumenter for og mot. Det tåler lyset. Vi hadde masse fersk forskning på hvilken innvirkning styrekvotering har. Det har ført til mange tilpasninger. AS-styrene skulle gå i gang med å ha 40 prosent kvinner – og så ser vi at mange reduserer styret til å bare telle to personer, for å unngå regelverket. Det er noe som skuffer meg.

Blant økonomisk-administrativt utdannede regner nå 13 prosent seg som ikke-vestlige. På starten av 2000-årene, var det rundt to prosent. Det gjenspeiler seg ikke i norske ledergrupper, sier Gundersen.

– Jeg har ikke sittet i en ledelse og heller ikke i et styre, men i en intervjuprosess tror jeg det letteste er å ta inn noen man allerede kjenner, se til mennesker som ligner en selv. Jeg tror det er noe veldig menneskelig over det, men da går vi glipp av noen perspektiver og livserfaringer, sier Gundersen.

Overbevisningskraft. Gundersen innså tidlig at han ikke var av typen som går i demonstrasjonstog. – Jeg er ikke en sånn person som står på barrikadene. Jeg tror det å overbevise mennesker tar litt tid. Er det noe jeg har lært, er det det. Man må lære seg spillet, på et vis, sier Gundersen.

I kronikken «Skattebetalere på bestilling» reagerte Christoffer Gundersen på hvordan norske politikere – blant dem Erna Solberg – appellerte til folk om å få flere barn for «å trygge velferdsstaten» og «produsere flere skattebetalere».

Gundersen kalte tilnærmingen «orwelliansk», og mener den reduserer mennesker til økonomiske enheter i statens tjeneste.

– Det provoserer meg når politikere står på barrikadene for å få folk til å ha sex og få barn igjen. Det er en ulekker måte å få frem at vi er en befolkning som går motsatt vei av det den bør.

Gundersen vokste opp i Bodø, i «et svært hus på toppen av en ås, med utsikt til Landegode», attpåklatt i en søskenflokk på tre. Etter farens død, flyttet moren til Nesodden, hvor også Gundersens søsken bor. Selv bor han og familien midt i Oslo sentrum.

– Jeg synes vi fokuserer på feil økonomiske incentiver. Jeg tror boligpolitikken er det aller viktigste man kan ta tak i for å få opp fødselstallene: boliger tilrettelagt for barnefamilier og kortere reiseveier. Jeg kan gå til både jobben og barnehagen – skulle jeg pendlet og tatt et tog som uansett ikke er i rute, hadde det drept motivasjonen til å få flere barn.

Gundersen peker også på utfordringene kvinner møter, ved at de ved å satse på karrieren før de får barn, kanskje ikke rekker å få mer enn to – og at man «nærmest blir uglesett og stemplet som lite ambisiøs» om man får barn tidlig.

– Jeg tror det hadde vært kjempesmart å få barn tidlig. Da har man energi, har ikke lagt alle disse planene man gjerne har i 30-årene. Jeg er blitt en bedre arbeidstager, partner og venn etter at jeg fikk barn. For første gang i livet føler jeg meg påkoblet samfunnet. Man er så individualisert, kjører bare rundt på Voi-er med hodetelefoner og gir litt beng i resten.

Nassir Achour (37), konsernsjef i venture- og innovasjonsstudioet Reodor Studios.

Arild Eriksen (51), partner i arkitektkontoret Fragment.

Gina Gylver (24), ledestjerne 2021 og rådgiver i WWF.

Ingrid Røise Kielland (47), journalist i Dagens Næringsliv.

Aon Raza Naqvi (35), forfatter, poet og prosjektleder.

Mai Lawson Oldgard (49), bærekraftsdirektør i Statnett.

Amanda Hylland Spjeldnæs (26), ledestjerne 2024 og leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.

Ada Martini Strøm (35), «greenfluencer» og fellesskapsansvarlig i Nordnet.

Han og samboeren var det lenge – double income, no kids.

– Vi gikk på restaurant og reiste mye. Så skulle vi få barn, og samtidig satse på karriere. Mitt største prosjekt gjennom året ble gjennomført i helgen. Jeg gikk rundt med mye dårlig samvittighet, hadde høyt blodtrykk, sov dårlig. En unge har klort meg på nesen. Hør på stemmen min. Jeg er helt på felgen nå, sier Gundersen og smiler.

– Det går ikke opp, vet du. Man må passe seg så man ikke går på veggen.

• (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

• Ledestjerner