Barndommen som blir stjålet
Forslaget om å legge ned skolen i bygda vår er ikke bare et spørsmål om budsjett. Det er et forslag som vil få store og langvarige konsekvenser for barn, familier og hele lokalsamfunnet.
Å legge ned skolen på Helleland vil frarøve barna, neste generasjon, deres fritid og deres mulighet til å ha en trygg og fri barndom. I et samfunn som preges av det såkalte «hamsterhjulet» og stress, er det virkelig det en ønsker å påføre barna i lokalsamfunnet i Eigersund kommune?
Som småbarnsmor i 100 prosent jobb kjenner jeg absolutt at hverdagen er stressende og at tiden ikke strekker til, til alt en burde gjøre. Og jeg tror ikke at jeg er den eneste som kjenner på dette. Tiden jeg får sammen med barna mine i hverdagen er knapp nok som den er, noe som gjør den så utrolig verdifull.
Jeg ønsker at mine barn skal vokse opp i trygge omgivelser, uten stress og jag. Å sende små barn på buss helt til Eigerøy er i seg selv en stressende opplevelse. Når den lange skoledagen omsider er over og en endelig kommer hjem, så er det ikke mye igjen av dagen. En tar ifra barna muligheten sin til å være barn, det å få leke fritt. En frarøver barna muligheten til å ha en ordentlig barndom. Nærheten til skolen er noe av det som gjør hverdagen enklere, og gjør at det er noe igjen av dagen til fri utfoldelse for barna.
Vi har valgt å bosette oss på Helleland fordi at dette er en trygg og god plass å vokse opp. Dette vet jeg fordi jeg selv vokste opp her. I tillegg så er vi omgitt av nydelig natur på alle kanter. Jeg kunne ikke tenkt meg å bo noen annen plass i denne kommunen. Jeg kjenner at jeg blir sint, skuffet og lei meg når jeg leser at ledelsen i kommunen ønsker å frarøve barna på Helleland deres barndom. Det er direkte forkastelig å si at mine barn og de andre barna på Helleland sin barndom er mindre verdt enn barna som bor andre steder i kommunen. En kan ikke sette prislapp på neste generasjons barndom.
Skolen er mer enn et undervisningssted. Den er et samlingspunkt, en trygg arena for barna våre og selve grunnmuren i bygda. Hvis skolen skulle forsvinne, vil også noe av livsgnisten i bygda forsvinne. Familier flytter, rekruttering blir vanskeligere, og bygda svekkes. Men så er det ikke bare å flytte heller, da eiendommene i bygda ikke lenger vil være salgbare.
Barnas beste må være det viktigste hensynet. Lengre skolevei, mindre tilhørighet og færre nære relasjoner gir ikke barna den trygge og inkluderende oppveksten de fortjener. Små skoler gir ofte tett oppfølging, gode relasjoner mellom elever og lærere, og et læringsmiljø der hvert barn blir sett.
Vi forstår at kommunen står overfor krevende prioriteringer. Likevel ber vi dere om å se helheten og de langsiktige konsekvensene. Innsparinger på kort sikt kan føre til større kostnader på lang sikt – både økonomisk og menneskelig.
Å legge ned skolen er ikke bare å legge ned et bygg.
Det er å ta bort framtiden til bygda vår.
Det er å frarøve barna sin barndom.