Herold

Generasjoner av fjeldgutter takker for et enestående engasjement og innsats for Fjeldets Bataljon og Foreningen Fjeldgutten.

Bare dager inn idet nye året fikk vi fjeldgutter den triste, men ikke helt uventede meldingen om at vår nestor, Harry Takle, var sovnet stille inn 95 år gammel. Et langt, aktivt og innholdsrikt liv var over.

Det siste året hadde helsemessig vært krevende, med stadig mer behov for hjelp og omsorg, men Harry ønsket så langt som mulig å klare seg selv. Det er ikke vanskelig å bli gammel hvis bare helse og førlighet spiller på lag. Det gjorde den dessverre ikke lenger for Harry Takle.

Harry Takle bodde de første årene av sitt liv på Mathismarken, i Martin Vahls gate. Her vokste han opp med storebror Kjell og foreldrene Konrad og Gerda. I 1935 dør moren, og det var selvsagt et hardt slag for den lille familien.

En tid senere flytter familien til Vetrlidsalmenning 9, og faren gifter seg opp igjen med Karen. Hun blir en ny, god og oppofrende mor for Kjell og Harry, og i 1937 får guttene også en ny søster; Gerd. Særlig Harry blir med årene sterkt knyttet til sin søster.

Med bopel på Vetrlidsallmenningen var det selvsagt at Harry begynte på Christi Krybbe skoler. Like selvsagt var det at han meldte seg til tjeneste i Fjeldets Bataljon da han var gammel nok, og i 1939 var både han og Kjell å se i rekkene. Dette skulle bli starten på en livslang innsats for Fjeldets Bataljon og senere også for Foreningen Fjeldgutten.

Å beskrive hans enestående arbeid for Fjeldets vil nok føre for langt her. Den er for øvrig godt beskrevet i boken om Fjeldets Bataljon. Her skal vi bare nevne at Harry’en trofast gikk gradene i bataljonen, og ble i 1952 valgt til sjef. Dette ble for øvrig et godt år, og Fjeldets Bataljon var den gang blant de aller største søndagskorpsene.

Bataljonen har på sin side visst å sette pris på Harry Takles innsats og han oppnådde både Orden (begge klasser) og Sjefsorden. I 1977 ble han også tildelt den meget eksklusive ordenen «Fjeldets Sønner», høyeste klasse.

Etter sin aktivebuekorpskarriere var Harry, sammen med andre fjeldgutter fra sin generasjon, med å reorganisere Foreningen Fjeldgutten i 1953. Samme år ble også bladet «Fjeldgutten» reorganisert, og Harry Takle var i mange år bladets redaktør. Bladet holdt alltid høy kvalitet. I 1959 ble han valgt til Foreningen Fjeldguttens formann, en stilling han innehadde like til 1972.

Harry Takle var også med i en lang rekke komiteer i Fjeldet, der han nedla en betydelig innsats. Her skal spesielt nevnes Arkivkomiteen, der han var med like til det siste. Bataljonens og strøkets historie opptok Harry mye, og han var alltid påpasselig med å samle inn og arkivere det som hadde betydning for historien, det være seg dokumenter, bilder eller avisutklipp.

Hans og andres innsats gjennom mange tiår gjør at Fjeldets Bataljons arkiv fremstår som ett av de mest innholdsrike buekorps- og lokalhistoriske arkivene i dag. Som bataljonen har også Foreningen Fjeldgutten visst å verdsette Takles enestående innsats, for i 2007 ble han utnevnt til æresmedlem av foreningen.

I 1952 hadde Harry’en også unnagjort militærtjenesten sin i Tysklandsbrigaden, der han tjenestegjorde som korporal i Rensburg og i Schleswig.

Sitt yrkesaktive liv hadde Harry Takle i Televerket – dagens Telenor. Der var han like frem til han ble pensjonist i 1994. Vi er mange som har hatt mang en engasjert buekorpsprat over skranken i den gamle Telegrafbygningen ved Byparken.

Ved siden av interessen og arbeidet for Fjeldets Bataljon var det særlig hytten på Askøy som var Takles store lidenskap. I 1958 kjøpte han en liten holme ved Hanøy, med en enkel, liten hytte. Landstedet fikk raskt det treffende navnet «Barholmen», men med årene ble det både påbygg og nybygg, naust og kai, robåt og motorbåt og – ikke minst – frodig vegetasjon.

Dette var et fristed som ble benyttet mye, og som den gjestfrie person Harry’en var, ble det mange besøk der ute av både familie, fjeldgutter og kolleger. Harry reiste jevnlig utover «på landet» til lenge etter at han var fylt 90 år. Ja, under Korona-tiden bodde han der fast og jobbet med både grusing og steinarbeid!

Etter mange år på Vetrlidsallmenningen flyttet Harry Takle etter hvert til Fyllingsdalen, i en trivelig leilighet. Herfra var det likevel kort vei til by’n, og så lenge «beinene holdt» var han stadig å se i de gamle strøkene. Han likte å vandre i smitt og smau og virkelig føle det ekte og gamle Bergen.

Sist sommer avla jeg Harry’en en visitt i Fyllingsdalen for å prate litt om «gamle dager», om hvordan det var å vokse opp før og under krigen – og ikke minst; hvordan det var å være buekorpsgutt på 1940- og 1950-tallet. Dette likte han godt å prate om, og han hadde mye interessant å fortelle. Interessen for Fjeldets Bataljon og strøket var uforminsket.

Dette skulle bli mitt siste møte med denne bautaen av en fjeldgutt. Utover høsten 2025 ble Harry dessverre stadig mer redusert, og vi ante vel hvilken vei det bar. Natt til 5. januar sovnet Harry Takle stille inn.

Generasjoner av fjeldgutter takker for et enestående engasjement og innsats for Fjeldets Bataljon og Foreningen Fjeldgutten.

«Og det er det stora,

og det er det glupa,

at Merket det stend,

um Mannen han stupa.»

Vi lyser fred over Harry Takles minne.