Herold

Kommunekommisjonen foreslår å fjerne bestemmelsen om minstenorm lærertetthet i skolene. Det er i strid med politikken Stortingets flertallet er valgt på. Fra et elev-, lærer- og lederperspektiv vil dette være både en svekkelse av fellesskolen og historieløst.

Å fjerne den siste absolutte ressurssikringsbestemmelsen har kun en funksjon; å gjøre det mulig å flytte ressurser fra enkeltskoler til andre formål. Det er vanskelig å beskrive dette som noe annet enn å rede grunnen for svekkelse av ressursene til og kvaliteten i elevenes opplæringstilbud.

Ikke samme vilje

Først litt voksenopplæring: Minstenorm for lærertetthet angir et minimum av lærere per elev på hver enkelt grunnskole i Norge. Det er i dag ulovlig for kommunene å bemanne lavere enn det angitte minimum, men det er fullt mulig å satse på barn og unges utdanning ved å bemanne høyere. Den er fleksibel i den form at den alltid følger elevtall og elevenes antall undervisningstimer. Minstenormen er ikke det samme som klassestørrelse, men en høy lærertetthet vil gjøre det mulig å organisere elevene i mindre klasser.

Minstenormen ble innført høsten 2018 på bakgrunn av erfaringer som ble gjort etter at grensen for maksimal klassestørrelse ble erstattet av et generelt forsvarlighetskrav i 2003. Kort oppsummert ønsket Stortinget hele tiden å satse på skolen, mens kommunene, som er ansvarlige for grunnopplæringen, ikke viste den samme viljen. Snarere tvert imot.

Stabilitet

Minstenormen har gitt elevene flere lærere, større grad av tilpasset opplæring og sikret en stabilitet, som for lærere og skoleledere var etterlengtet da den kom. Kort oppsummert mener lærere og skoleledere at minstenorm for lærertetthet kommer elevene til gode.

Direktoratet for økonomiforvaltning stadfestet at minstenormen fungerte etter intensjonen i sin rapport om statlig styring av kommunene fra 2023.

Å fjerne minstenormen vil være å ta flere skritt tilbake, til slik det var i perioden 2003 til 2018, der lærerårsverk og dermed også klassestørrelse i praksis var opp til kommunestyrenes vilkårlige prioritering eller nedprioritering. Vår erfaring fra den gang er stort sett nedprioritering i kommunene, til tross for datidens stortingspolitikeres ønske om kvalitet.

Fellesskolen

Dersom vi i Norge skal kunne forvente at alle elever skal ha et likeverdig og godt opplæringstilbud, uavhengig av bosted, må vi hegne om slike minimumskrav som minstenorm for lærertetthet er. Å fjerne minstenormen for lærertetthet vil være å vinke farvel til fellesskolen der alle elever er sikret minimum av lærere og ønske forskjellsskolen velkommen.

Vi frykter at å fjerne skolenes sikkerhetsnett vil være like skjebnesvangert som det var å fjerne klassedelingstallet i 2003. Historien har vist oss konsekvensene av statens abdisering den gang; kutt i skolebudsjettene.

Det vil være et alvorlig feilgrep dersom Stortinget ikke følger opp valgløftene om å beholde minstenormen for lærertetthet i skolene, som tross alt fungerer etter intensjonen: å hindre kommunene i å svekke elevenes utdanningstilbud.