Dette er spørsmålet du fram til torsdag 15. januar kan si din mening om på MFK sine nettsider. Gjennom sin konsulent Norconsult ønsker de innspill om hva Retiroskogen er verdt for deg og for Molde, i dag og i framtiden.

Hva er skogen verdt?

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Jeg har tenkt mye på hva Retiroskogen kan være for byen. Det opplagte er et område for ro, rekreasjon og nærhet til en natur, som i sin uflidde herlighet byr på en helt egen skogsfølelse og et fantastisk dyre- og fugleliv, midt i byen. Med enkel tilrettelegging vil alle kunne ferdes der, med lite bakker og mildt klima. Slike områder er det ikke mange av i Molde. Og kunne vi ikke tenkt større om Retiroskogen? Med sine majestetiske gamle trær og svært store mangfold av arter og rike historie kunne dette blitt Molde Botaniske Hage.Det er faktisk botanisk hage,som best beskriver følelsen jeg får når jeg ferdes i skogen. Vel, kanskje ikke helt som Tøyen eller Ringve med en gang, men på litt sikt og med steg i riktig retning ville vi få til noe som ligner. Jeg tror det ville blitt en kjempeattraksjon*,*til glede for innbyggere og tilreisende.

Bebyggelsen i denne bydelen er allerede sterkt fortettet med mye blokkbebyggelse og mange beboere. Videre fortetting vil nok skje, og da blir de grønne «felleshagene» enda viktigere. En klok arkitekt sa en gang til meg at det er rommet mellom bygningene som gir bokvalitet. Og bokvalitet er viktig for byen! Norges mest næringsvennlige kommuneer målet. Men betyr ikke dette at vi må være en attraktiv by å bo i, for å tiltrekke oss arbeidskraft? Med gode bomiljø, gode oppvekstmiljø for barna våre og turmål den dagen beina ikke lengre bærer til Tusenårsvarden? Ingen vil flytte til en grå by.

Som far, friluftsmenneske og moldenser har jeg et ønske om at alle barn i Molde skal kunne gå ut døra, til høyre eller venstre, og finne en skog de kunne leke i. Ikke to km unna, men så langt som et barn kan gå på oppdagerferd før middag. Slik er det fortsatt mange steder i byen, men hundremeterskogene forsvinner, en etter en. Og som foreldre sitter vi og lurer på hvorfor barna våre ikke er mer ute.

Å bygge ned naturen er ikke noe vi har bestemt oss for å gjøre, som et mål i seg selv. Det skjer med en liten flik her og en liten bit der, som hver for seg kanskje ikke betyr så mye. Slik forvitrer den grønne byen, bit for bit. Av og til virker det som om mennesket er i krig mot naturen, at det som er viltvoksende, uflidd og naturlig må nedkjempes. Tidligere var nok kampen for tilværelsen også en kamp mot naturen, men med vår tids ressurser og maskiner vil vi enkelt vinne hvert eneste slag vi utkjemper mot naturen. Men selv om vi vinner slagene, vil vi garantert tape en krig.

For jeg blir skremt av endringene vi gjør. 2025 var det varmeste året som var målt, stormen Amy la flat skog som har stått i hundrevis av år og myggstikk er blitt så sjelden vare at jeg gleder meg over de jeg får. Jeg tenker at vi kanskje må ta hintene. Om vi kunne se verdien i hver eneste grønne lunge, ta vare på dem og la voksne og barn oppleve natur og dyreliv i hverdagen, tenker jeg at det ville være det enkleste stedet å begynne.

Jeg kommer i hvert fall til å be Norconsult finne verdien skogen har for byen, uten treningsanlegg. Jeg kommer til å be dem sammenligne med alternativene på Eikrem, Årølia og steinbruddet ved Tusten og finne den beste løsningen for byen, MFK og oss som bor her. Og jeg skal be dem ikke leve opp til Oscar Wildes beskrivelse av en kyniker, som en som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.

Mattis Mikkelsen, far og friluftsmenneske.

Lenke til medvirkningsside: https://www.moldefk.no/planer-for-nytt-treningsanlegg/medvirkning

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal