Herold

Det er tre lover som regulerer strøm produksjon og distribusjon i Norge. Vannfallrettighetsloven, vassdragsreguleringsloven) og energiloven. Den siste omfatter også fjernvarme.

I 1990 endret man energiloven fra å betrakte strøm som en ressurs til å være en vare. Dermed la man grunnlaget for høyest mulige priser til forbruker. Tilknytningen til EUs nett gjorde ikke saken bedre, tvert imot. Det er ukjent hvordan EU-direktiver har påvirket/endret lovgivingen.

Inflasjon

Salg av Norges ressurser til andre land er høyst diskutabelt. Var konsekvensene for fellesskapet godt nok vurdert før man gjorde det? Det er det mye som tyder på at det var det ikke.

Høyt rentenivå består mens nabolandene senker den. Kroneverdien synker. Inflasjonen dempes ikke. Riktig verdiskaping i Norge svikter. Negativ handelsbalanse. Høye skatter og avgifter.

Vannkraftkonsesjonen som ble delt skulle når konsesjonstiden gikk kunne overtas av staten, slik skulle all energiproduksjon over tid komme over på Statens hender, og energien skulle kunne leveres til lavest mulige priser til alle forbrukere, til fellesskapet og gi et godt grunnlag for verdiskaping i alle deler av samfunnet. Slik har det ikke blitt! Her er også forklaringen på tingenes dårlige tilstand.

Egoisme

Evner det politiske systemet og dagens politikere å rydde opp i dette, slik at man også kan bygge og bo nord om polarsirkelen? Det er mange krefter som vil noe annet. Egoismen er en slik kraft.

Verdiskaping i Norge for eksport er et stikkord. Verdiskaping i Norge mot import likeså. Politikerne må legge forholdene til rette slik at slik verdiskaping skjer! Energi- og ressurspolitikken må legges om. Billigst mulig energi til alle forbrukere i Norge må være målsettingen.