Evige sanger om igjen
Plus
Rufus Wainwright synger gamle sanger av den tyske komponisten Kurt Weill på sitt nye album. En påminnelse om hvor stor artist han er, og hvor gode disse sangene var.
Evige sanger om igjen
Rufus Wainwright synger gamle sanger av den tyske komponisten Kurt Weill på sitt nye album. En påminnelse om hvor stor artist han er, og hvor gode disse sangene var.
Hei
Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre
1 kr for 1 mnd
Lydhørt
Rufus Wainwright sier i presentasjonen av det nye albumet «I’m A Stranger Here Myself» at sangene til Kurt Weill alltid har pirret fantasien hans, og beholdt mystikken. - De forener popmusikk med en operatisk følsomhet, det blasfemiske med det guddommelige, mener han. Han begynner med å synge «September Song» like fint som noen har gjort før ham, enten det er Frank Sinatra, Robert Wyatt, Lou Reed, James Brown, Bryan Ferry, Willie Nelson, Jeff Lynne eller noen av de nesten uendelig mange andre som har tatt for seg denne evige standardlåten.
Wainwright har vært en av de fineste sangerne og låtskriverne i dette århundret, men har også utmerket seg med en rekke dristige utspill der han har tolket musikk fra fordums tider. Først på albumet «Rufus Does Judy at Carnegie Hall», der han gjenskapte en legendarisk konsert Judy Garland gjorde i 1961. Det er lenge, ni år, siden hans seneste «vanlige» album med egne nye sanger. Siden har han satt musikk til sonetter av William Shakespeare, gitt ut albumet «Folkocracy» med folkemusikk fra forskjellige tidsaldre, og tidligere i høst kom albumet med sangene hans fra musikalen «Opening Night», framført av skuespillere fra Londons West End.
Med sin inderlige, engasjerte stemme egner Rufus Wainwright seg godt til å tolke musikken til Kurt Weill. Han blir akkompagnert av Pacific Jazz Orchestra, 40–50 musikere med blåsere, strykere og alt man kan ønske seg. Det er alltid fascinerende å høre igjen disse sangene med sine fargerike persongallerier, alt fra den mest smektende romantikken til de skitneste beretningene fra bakgatene, med stor humor og dypt alvor i skjønn forening.