Herold

Regjeringens kraftløft er ikke realitisk. Uten vilje til å tenke nytt kan Finnmark stå i en alvorlig situasjon når gasskraftverket på Melkøya skal skrus av, og anlegget drives med strøm fra land.

Omkampen om Melkøya er over.Når Stortinget i februar skal behandle et forslag fra Rødt om å stanse elektrifiseringen, er det ingen mulighet for at det får flertall.

Det er klart etter at Frp har bestemt seg for å ikke støtte forslaget.

Frp har helt rett i sak.Selv om partiet så sent som på landsmøtet i mai 2025 sa et tydelig nei til elektrifiseringen av Melkøya fra land. Det er med andre ord et klart løftebrudd fra partiet.

Men løftet Frp ga før valget i 2025 var verken realistisk eller ansvarlig. Det visste partiet godt allerede da.

At Frp nå har kommet til denne erkjennelsen, fortjener partiet ros for.

For dette handler ikke om hva man måtte mene om den opprinnelige beslutningen Støre-regjeringen tok ved inngangen til kommunevalgkampen i 2023.

Begrunnelsen lå den gang i internasjonale avtaler. Og at Norges klimaforpliktelser måtte oppfylles. Som det største enkeltutslippet i landet er Melkøya et sentralt virkemiddel.

Nyheten om elektrifiseringen slo for to og et halvt år siden ned som en bombe på en pressekonferanse i Hammerfest.

Skjalg Fjellheim, bio

Det fremsto som et diskutabelt miljøtiltakden gang, og er det fortsatt, når man tenker på globale utslipp. Men nå handler det om hva som er ansvarlig å gjøre i dag i Hammerfest.

Det har blitt for seint å trekke i nødbremsen. Rundt ti milliarder er allerede investert og det er inngått en rekke kontrakter.

Konsekvensene av å si opp inngåtte avtaler, vil være store. Ikke minst står store verdier på spill for leverandører fra lokalt næringsliv i Finnmark. Å stanse vil være å sette arbeidsplasser og verdiskapning i spill.

Det må dessuten være forutsigbarhet i det norske konsesjonssystemet. Å avslutte byggingen halvveis er det motsatte.

Saken har også blitt et stort pengespill der Equinor manøvrerer for å unngå store kostnader med framtidige CO 2-avgifter.

Det Equinor forsøker på, er å få den politikken Stortinget har vedtatt, til å bli lønnsom for selskapet.

Samtidig er det en del av bildet at Regjeringen sitt kraftløft for Finnmark stamper videre i tung motbakke.

Statsminister Jonas Gahr Størehar tidligere garantert at det innen 2030 skal produseres like mye fornybar kraft som den kraften Melkøya vil trenge når de kobler seg på strømnettet i Finnmark.

Det kommer ikke til å skje. Tvert om, det fremstår som helt urealistisk at et slikt mirakel vil inntreffe.

Konsesjonsbehandlingen for nye energiprosjekter i Finnmark viser få tegn til progresjon. Mye kan tilskrives alle konfliktene mellom kryssende interesser, rundt bruk av areal og utmark.

Når Rødt sitt forslag om lagring og rensing av gass gjennom å bygge et nytt gasskraftverk faller på Stortinget, fordi det blir for kostbart, hva kan da bli løsningen?

Det åpenbare er at gasskraftverket på Melkøya kommer til å fortsette å tikke og gå i flere år fremover.

Selv om vindkraftbransjen er klare til å bygge ut i Finnmark, rekker de det ikke før 2030. Sannsynligvis gjør konfliktene med samiske interesser det svært vanskelig, også i et lengre perspektiv.

Derfor må finnmarkingene allerede nå forberede seg på et solid strømsjokk. Prisene kommer til å stige, sannsynligvis kraftig.

Men hvis myndighetene gir en ny driftskonsesjon og bestemmer at gasskraftverket skal fortsette å gå, hva er alternativene?

I stedet for å få strøm fra land, kan man ikke få det fra et kjernekraftverk som produserer strøm i Hammerfest?

Er det ikke noen store gevinster ved det? Det mest åpenbare er at man kan styre unna alle konfliktene med vindkraft i Finnmark, ikke minst reindrift.

Finnmark trenger sårt noen prosjekter som skaper tro på framtida. Og hvis man ikke kan få det til med å bygge ut vind, må man likevel ha stabil tilførsel av energi.

Da er det ikke så mye å velge i. På menyen står vannkraft, kull, vind eller kjernekraft.

Kjernekraft er kontroversielt, men ser ut til å ha en renessanse i Vesten. Polen, England, Frankrike, Japan og Canada bygger eller skal bygge. De samme prosessene er på gang i Finland og Sverige.

Bortsett fra SV gjorde alle partiene positive vedtak om kjernekraft på landsmøtene i 2025. Hvorfor har ingen av dem kommet opp med forslag om å bygge kjernekraftverk i Hammerfest i den situasjonen som har oppstått?

Mange peker på at kjernekrafttar for lang tid å realisere. Men med sneglefarten for vindkraft, på grunn av den sterke motstanden, kan ikke kjernekraft realiseres omtrent like raskt, hvis Regjeringen setter fart i prosessene?

Å knytte Melkøya til nettet uten at det kompenseres, vil jo bare stadfeste Hammerfest som et evig strømsluk.

Ville det ikke også være en fordel for Hammerfest å gå fra å bli oppfattet som et problem for alle, til å bli en dristig løsning for Norge i nord?