Herold

Jeg var en av de heldige som tidlig fikk datamaskin, og da internett begynte å gjøre sitt inntog på 90-tallet, så var jeg en av de første i mitt område som fikk koblet seg på. I den tiden så førte det til opptatte telefonlinjer og enorme telefonregninger, og når det hadde blitt litt i overkant mye internett, så sto mamma å ropte bryskt nede i gangen – «nå trekker jeg ut kontakten».

Nå tror jeghele Norge trenger en mamma som kan trekke ut kontakten når det blir for mye internett. Jeg savner at politikerne kan ta det voksne ansvaret, når vi andre sliter med å gjøre det.

Jeg har oftetatt meg selv i å lure på hvordan internett ville vært regulert dersom det kunne drikkes eller røykes? Dersom du var en røyker på samme tid som internett kom, så ville du oppleve at tilgjengeligheten skulle strupes. Røykpakkene havnet i skjul, tjærelunger havnet på pakkene og du ble lempet ut fra utestedene. Storsamfunnet skulle få mindre kostnader til å behandle skader, det skulle bli bedre folkehelse og passiv røyking skulle man slippe.

Og grepene, de virket. Lovgivningen for alkohol har i samme periode blitt mykere, men det er fremdeles slik at sånn at har du tenkt til å kjøpe deg en øl etter klokken 18:00 på en lørdag, så får du pusle deg til en bar å betale tredobbelt pris om du absolutt må ha en øl. Og skal du ha deg en flaske vin, så må enkelte fremdeles ta seg en dagstur for å komme til nærmeste Vinmonopol.

I begynnelsenså var internett et herlig fristed. Vi satt hjemme og kodet uskyldige hjemmesider, snakket med hverandre på mIRC og oppdaget Erika Eleniak. Det fortsatte med nudging på MSN, lese VG, oppdage urørt musikk og etter hvert gjenoppdage livet til gamle klassekamerater som bare hadde fadet bort i studietiden. Til det internettet er det nå langt både i tid og distanse, og uskyldigheten forsvant brått når det ble klart at internett ikke bare var egnet til å gi brukerne et underholdningstilbud, men i stedet skulle brukerne selv ende opp med å bli den mest verdifulle handelsvaren.

Så la ossse for oss en drikke eller en røyk som kunne gjøre det samme som internett.

Det kunne gjøre folk spilleavhengige. Det kunne føre til at mennesker ble svindlet i millionklassen. Det kunne gi arenaer for overgripere til å finne sine unge ofre. Det kunne føre til politisk påvirkning og endre valgresultater. Det kunne skape polarisering i samfunnet som ville gjøre landet mer sårbart og mindre rustet mot fremmede makters interesser. Det kunne radikalisere helt vanlige mennesker. Det kunne føre til økt usikkerhet hos barn og unge, føre til mobbing og lede til selvmord. Det kunne føre til psykisk uhelse. Det kunne føre til at arbeidstakere var mindre konsentrerte på jobb. Det kunne føre til flere dødsulykker i trafikken. Det kunne føre til at moderne medisin og forskning ble fornektet, og at mennesker dør som følge av det. Det kunne føre til å splitte opp familier og forhold.

Tenk degat dette var en drikk, hvordan ville tilgjengeligheten vært på den drikken? Ville du hatt tilgang til den stort sett uten begrensninger, eller ville Steffen fra «Toll» gitt deg en overhøvling av en moralpreken om du forsøkte å ta det over grensen?

Det er lett å forstå at det er berøringsangst på temaet, fordi internett inneholder også utrolig mye positivt, og det å begrense internett er forbundet med noen som ønsker å begrense ytringsfriheten. Derfor vil det være en krevende øvelse for politikerne å finne et system som både kan ivareta det gode, men samtidig fjerner mye av det vonde. Men alternativet ser man utspille seg foran åpen digital scene, zombiene fra skrekkfilmene som skulle bite oss og gjøre oss hjernedøde, lite visste vi at zombiene skulle være internett.

Det kan ikkealltid ha vært lett for mamma å avgjøre når kabelen skulle trekkes ut, når internett gikk fra noe positivt til noe litt for mye. Det er det garantert ikke for politikerne heller. Når vi er unge så trenger vi noen ganger voksne som tar gode valg for oss. Men også når vi selv blir voksne, så trenger vi noen som kan sette noen sunne rammer for oss.

Problemet er ikke internett i seg selv, men at infrastrukturen som skulle tjene offentligheten, i stadig større grad er optimalisert for profitt, påvirkning og kontroll. Og det haster å få på plass noen strengere rammer. Som det er nå, driver vi og etterslukker mange kostbare branner, men neglisjerer det å faktisk luke ut brannstifterne før de tenner på.