Herold

I 1973 skrev Anna Joma Granefjell kringkastingshistorie. Hun var den første stemmen da NRK startet opp de sørsamiske sendingene. I åtte år var hun en fast, månedlig følgesvenn for alle de som tålmodig ventet på å få høre hjertespråket sitt på radio. Det gjorde hun samtidig som hun også virket som sykepleier.

For to år siden mottok Anna den sørsamiske kulturprisen. NRK portretterte henne i den anledning i en reportasje som fortalte om en oppvekst i pakt med naturen, om dyp kunnskap og en styrke som det kan være vanskelig for oss i dag å fullt ut forstå.

Vi fikk høre om motgang og vilje, men fikk også innblikk i verdiene og den samiske arven som Anna kjempet for.

Når vi ser tilbake i dag, er det nesten utrolig at vi fremdeles har et levende sørsamisk språk og kultur. Det er på tross av brutale prøvelser og et umenneskelig press. Over lang tid ble det gjort mye for at det sørsamiske skulle forsvinne. Men noen standhaftige mennesker ville det annerledes og mobiliserte til motstand. De viet liv og krefter, og jobbet utrettelig i sterk motvind uten å gi opp håpet.

Derfor hører vi fortsatt sørsamisk her i dag. Derfor vokser det opp nye generasjoner som stolt fører kulturen videre.

Anna var som en fjellbjørk. Fleksibel og tilpasningsdyktig nok til å klare seg når vinterstormene raste, men med solide røtter og en fasthet som gjorde at hun ikke lot seg herje med. Hun var en av de viktige som sto imot da det gjaldt som mest.

Nå er det andre som tar over, og vi må stole på at det vi har lært bærer oss videre. Det gleder meg at det i dag spirer og gror i det sørsamiske samfunnet. Flere av de som er med på å bære arven videre, er ganske sikkert med og følger Anna til sitt siste hvilested.

Våre tanker går til Annas nærmeste. Hennes datter Aasta og hennes sønn Svein Ole. Barnebarn, oldebarn, familie, slekt og andre kjære.

Vi i NRK er dypt takknemlige for den innsatsen Anna gjorde, og lyser fred over hennes minne.

En siste hilsen på vegne av NRK.