Herold

Kommunestyret i Tolga har bevilget 1,2 millioner kroner ekstra til undervisningsressurser i 2026. Det høres bra ut, men hvor skal disse lærerne komme fra – midt i et skoleår?

Ved Vingelen skole og barnehage (Vingelen oppvekstsenter) er situasjonen fortsatt uavklart. De tar en dag om gangen med litt over halvparten så mange lærere som de burde hatt.

Ansatte er overarbeidet, slitne og usikre på framtiden. Motivasjonen svekkes, og oppfølgingen fra kommunens øverste ledelse og personalsjef er helt fraværende – midt i en omorganiseringprosess. Man har inntil videre jevnlige besøk av kommunens felles rektor, «kommunerektoren». Det hjelper, men han trengs vel på Tolga også.

Kommandolinjer, ansvar og organisering er uklare. Det som skulle være et oppvekstsenter, er redusert til en løs og uforpliktende samordning uten tydelig ledelse.

Oppvekstsenteret ble etablert etter utredning og politisk vedtak i 2012 for å sikre bedre samarbeid, effektiv ressursbruk og en trygg overgang fra barnehage til skole.

Modellen har fungert svært godt – men den forutsetter én felles, stedlig leder. Denne forutsetningen er nå fjernet gjennom administrative grep. Resultatet er én felles leder for barnehagene og én for skolene, begge med base på Tolga, en begrenset lokal styrerressurs i barnehagen – og ingen stedlig ledelse for skolen. I praksis er den politisk vedtatte modellen oppløst, uten nytt politisk vedtak.

Det er kanskje ikke så nøye med politikken, for heller ikke det plutselige administrative forslaget fra høsten 2024 om å flytte mellomtrinnet ved Vingelen skole til Tolga var basert på politisk vedtak – eller utredning.

Bekymringsmeldinger og varsler om kommuneledelse og arbeidsmiljø har blitt sendt over lang tid og fra flere kanter. Men så lenge kommunen er mottaker, skjer ingen ting.

Opplæringslovens § 17-12 pålegger kommunen å ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. Etter at oppvekstsjefen sluttet 1. januar 2026, har Tolga kommune ikke lenger denne kompetansen på plass.

Mye ser ut til å være i fri flyt i oppvekstsektoren i Tolga og den som skal rydde opp er «kommunerektoren», som er kommunens eneste gjenværende skoleleder. Han skal være rektor for to svært ulike skoler med rundt 200 elever – midt i en krevende endringsprosess.

Til sammenligning bruker kommuner som Folldal og Tynset 1,5–1,8 rektorstillinger på tilsvarende elevtall - på én skole. Og de har oppvekstsjef eller «skolefaglig kompetanse i administrasjonen» i tillegg. I Tolga har man som kjent bare utgiftene til etterlønn, fram til oppvekstsjefen uansett når ordinær pensjonsalder. Var politikerne informert om oppvekstsjefens etterlønnsavtale?

Administrasjonen i Tolga kommune har i løpet av et helt år ikke klart å komme fram til noen ferdig organisasjonsmodell for oppvekstsektoren. En skolefaglig gruppe nedsatt av kommunedirektøren foreslo en modell med rektor og ass rektor felles for begge skolene, men dette forslaget «forsvant». Nå skal man i stedet «bruke det nærmeste halvåret på å vurdere behovet». Kommunerektoren har altså et halvår på seg til å gjøre det tre skoleledere ikke klarte, eller fikk frihet til å gjøre til å gjøre, på ett år.

I tillegg skal han sette i gang den «brede medvirkningsprosessen med ansatte, foreldre og elever» som ikke ble initiert i 2025 til tross for vedtak i tre kommunestyremøter. Og utrede samarbeid med andre kommuner om blant annet skoleutvikling. I tillegg er det vel ikke fritt for utfordringer ved Tolga skole heller og vi er alle avhengige av at begge skolene i kommunen fungerer godt. Tolga skole mottar hvert år 8. klassingene fra Vingelen.

Vi har tillit til kommunerektoren, men han er bare et menneske - og småbarnsfar. Hva skjer dersom han blir syk? Har Tolga kommune da i praksis en forsvarlig skoleledelse?

Det kan bli krevende å rekruttere nye skoleledere, eller lærere, til denne kommunen og ansettelser tar tid. Hvis man først skal bruke et halvår på å «vurdere behovet» i ordførerens «prøveprosjekt» med ungene i Tolga, uten utredning, plan eller prosjektleder, er det ikke håp om snarlig bedring.

Men løsningene finnes. Ansatte har vært tydelige: Èn felles rektor kan fungere – men bare med en assisterende rektor i tillegg. Det gir faktisk flere voksne i klasserommet, fordi lærerne slipper å bruke tiden sin på å takle uforutsette situasjoner og administrativt bortheft. Det mangler bare at noen hører på dem.

Samtidig går den svært godt kvalifiserte tidligere rektoren ved Vingelen skole på rektorlønn på Tolga i en prosjektstilling (?). Han ser ut til å være ønsket av elever, ansatte, foreldre og lokalbefolkning i Vingelen. Han har gjort en god jobb og evner å tenke langsiktig og strategisk på skoleutvikling. Det krever ikke en eneste budsjettkrone å konstituere eller ansette ham som ass. rektor ved skolene i Tolga, noe kommunerektoren så vidt vi vet også ønsker.

De kan ha hver sin skole som «base» og ellers samarbeide tett. Dermed løses mange av utfordringene i oppvekstsektoren over natta og politikernes ønsker om samling av personalledelse og «undervisningsressurser i klasserommet» er oppfylt. Men kommunedirektøren nekter – uten begrunnelse. Finnes det noen annen forklaring enn at det skal straffe seg å være uenig og heve røsten? Er det dette oppvekstsjefen også har fått erfare?

Så lenge vi ikke får svar, kan vi bare gjette. Det er nok ikke bare informasjon som mangler i Tolga kommune.

Slik er Jotens sluttavtale: Får 15 måneder med full lønn

Sp-Esten etter skolebråket i hjembygda: – Prosessen har ikke vært god nok

Forsvarer endringer – men innrømmer at noe kunne vært gjort bedre

Hva skjer ved Vingelen skole?

Her «griller» elevene ordføreren om skolesituasjonen

– Hvorfor skal ikke Leif være rektor i Vingelen?

Fra topptung til elevnær: Tolga-skolen omstruktureres

Felles rektor for Tolgaskolene