Byråd Saliba Korkunc hevder i sitt tilsvar at bydelsreformen skal styrke lokaldemokratiet. Problemet er at han fortsatt ikke forklarer hvordan – og langt mindre hvorfor færre folkevalgte i større bydeler skal gi mer demokratisk innflytelse.

Mer makt på papiret er ikke mer demokrati i praksis

Byråd Saliba Korkunc hevder i sitt tilsvar at bydelsreformen skal styrke lokaldemokratiet. Problemet er at han fortsatt ikke forklarer hvordan – og langt mindre hvorfor færre folkevalgte i større bydeler skal gi mer demokratisk innflytelse.

Det mest oppsiktsvekkende er at byrådet ikke har utredet ulike former for demokratisk organisering i Oslo. Det er for eksempel ikke vurdert alternativer som sterkere bydelsutvalg innenfor dagens struktur, flere folkevalgte, direktevalg til bydelsutvalgene eller reelle planfullmakter til bydelene. I rapporten brukes begrepet lokaldemokrati hyppig, men uten en systematisk analyse av hvilke modeller som finnes, og hvilke demokratiske konsekvenser de har. En reform som omtales som en demokratireform, mangler dermed sitt viktigste kunnskapsgrunnlag.

I sitt svar unnlater byråden også å forholde seg til hovedinnvendingen: Reformen innebærer en reduksjon i antall lokale folkevalgte på mellom 25 og 45 prosent, samtidig som bydelene skal få flere oppgaver. Bydeler med over 100.000 innbyggere skal klare seg med 21 representanter – langt under det kommuneloven krever av kommuner på tilsvarende størrelse. Mindre representasjon gir mindre politisk bredde og svakere demokratisk forankring.

Lokalpolitikerne i Bjerke er enstemmige: – Kan ikke støtte bydelsreformen

Byråden peker på at bydelspolitikere i dag mangler reell innflytelse. Det er vi åpenbart enige i. Men reell innflytelse forutsetter også økonomisk handlingsrom. Det blir ikke lokaldemokrati av å overføre ansvar for lovpålagte oppgaver uten full finansiering. Når reformen samtidig skal gjennomføres innenfor dagens rammer, betyr det i praksis at bydelene selv må dekke inn kostnadene gjennom kutt i tjenester. Da blir «mer makt» i realiteten et ansvar for å forvalte knapphet.

I plansaker opplever mange bydeler – også Bjerke – at enstemmige vedtak blir ignorert. Dette er en av de tydeligste svakhetene ved dagens ordning. Reformens svar er noen faste møter mellom etater og bydeler. Det er dialog, ikke maktoverføring, og endrer ikke maktforholdet mellom bydel og bystyre.

Groruds lokalpolitikere fant sammen om bydelsreformen: – Ikke godt nok grunnlag

Byråden viser til omfattende utredning og høringer. Likevel skal sentrale spørsmål om oppgaver, finansiering, styringsmodeller og konsekvenser først avklares etter at ny bydelsstruktur er vedtatt. Det er bakvendt. En demokratireform må starte med en åpen og grundig utredning av hvordan demokratiet faktisk skal fungere – ikke med kartendringer som legger føringer for resten av prosessen.

Færre folkevalgte, større bydeler og ansvar uten fullfinansiering styrker ikke lokaldemokratiet. Det flytter makt oppover, samtidig som risikoen skyves nedover. Skal bydelene få «hånden på rattet», må byrådet først vise at de er villige til å gi fra seg reell makt – politisk, økonomisk og institusjonelt.

Jon Sandven, gruppeleder Rødt Bjerke Oda Sjøvoll, gruppeleder Bjerke SV Tina Espejord, gruppeleder Bjerke AP