Dette er Arbeiderpartiets helsepolitikk – og resultatet ser vi nå
I Ringerikes Blads artikkel «Kutter senger og stillinger ved Ringerike sykehus: Slik skal Hege «snu» pasientene på akutten» får vi et tydelig bilde av tilstanden i norsk helsevesen: Lokalsykehus kutter senger og sykepleierstillinger. Ansatte varsler om økt press og svekket beredskap, samtidig som eldrebølgen er rett rundt hjørnet.
Dette skjer ikke i et vakuum. Det er resultatet av politiske valg tatt over tid, først og fremst av Arbeiderpartiet.
Helseforetaksmodellen, innført av Jens Stoltenberg som statsminister, har gradvis tappet helsevesenet for demokratisk styring og pasientnær ressursbruk. Sykehusene drives som foretak, ikke som en del av fellesskapets velferd. Markedslogikk, effektiviseringskrav og økonomisk resultatstyring har fått forrang foran beredskap, faglighet og trygghet.
Resultatet ser vi nå. Over 100 direktører i helseforetakene, mange med lønninger på 2–3 millioner kroner, mens det kuttes i senger, faste stillinger og kapasitet. Det er ikke mangel på penger i systemet, det er feil bruk av dem.
Ap-regjeringen under Jonas Gahr Støre viderefører denne modellen fullt og helt, samtidig som helsevesenet underfinansieres. Når underskudd oppstår, skyves regningen nedover i systemet. Lokalsykehus som Ringerike får sparekniven på strupen, og ansatte får beskjed om å «jobbe smartere» og «snu pasientene raskere».
Å behandle flere pasienter ferdig i akuttmottaket kan være faglig riktig i enkelte tilfeller. Men når dette samtidig brukes til å legitimere permanente kutt i sengeplasser og bemanning, er det ikke modernisering det dreier seg om lenger. Det er en nedbygging av helsetjenestene til folk flest, for å bruke et uttrykk som AP-politikerne burde forstå. De pasientene som faktisk legges inn, er i dag sykere enn før. Det vet både ansatte og ledelse. Likevel kuttes det.
Dette er et brudd med det Arbeiderpartiet en gang sto for. Lik tilgang til helsetjenester, sterke lokalsykehus og politisk ansvar er erstattet av foretaksstyrer, direktørlønninger og stor avstand mellom beslutning og konsekvens. Den sosiale helsepolitikken er borte.
Når pasienter og ansatte nå må betale prisen, er det på tide å si det rett ut. Dette er ikke en naturgitt utvikling. Dette er Arbeiderpartiets ansvar. Stoltenbergs helseforetaksmodell har feilet, og Støre-regjeringen velger å holde den i live, uansett kostnad for pasientsikkerhet og beredskap.