Herold

Jeg skriver dette fra Gyadalen på Helleland, der vi driver en gård som har gått i arv i generasjoner. For åtte år siden tok vi valget om å flytte hit, fordi vi så store muligheter – både for gårdsdrift og for å bygge et godt familieliv. Med barnehage og skole bare 15 minutters kjøring unna virket dette som et trygt valg for fremtiden.

I dag har vi to barn som går i barnehage og skole på Helleland. Her trives de utrolig godt med et trygt og oversiktlig miljø der alle blir sett. Fellesskapet er nært og alle kjenner alle. Her har de rom til å utvikle seg både faglig og sosialt. Når skoledagen er over er det kort vei hjem som gir god tid og overskudd til lek, venner og aktiviteter.

Men nå står vi overfor et forslag som kan snu opp-ned på alt dette. Når jenta vår skal begynne i første klasse i 2027, er det foreslått at barna skal begynne på Eigerøy skole. Reiseveien fra Gya til Eigerøy er veldig lang. Inkludert trafikksituasjon, kø og busstopp underveis vil dette ta over én time hver vei.

Det gjør vondt å tenke på at barna våre skal bruke fra 2-3 timer på transport hver dag. Hvordan vil to timer med transport hver dag påvirke deres utvikling både sosialt, faglig og psykisk? De må stå opp tidligere, får mye passiv aktivitet og mindre tid til lek og fritid. Hva med tid og overskudd til å gå på fritidsaktiviteter, barnebursdager, klassetreff og være med venner? Når de har kommet hjem, spist middag og gjort lekser vil det være leggetid. Det vil bli en hverdag ingen foreldre ønsker for barna sine.

«Hvorfor flytter de ikke bare nærmere byen?» vil kanskje noen spørre seg. Fordi dette er det livet vi har valgt og dette er det livet som gir mening for oss. Og vi har en viktig jobb vi gjør her vi bor. Vi utnytter norske ressurser for å produsere mat! Vi, og flere andre på Helleland driver med norsk matproduksjon, og i praksis nasjonal beredskap. I en tid der selvforsyning og matsikkerhet er viktigere enn noen gang, er det farlig og kortsiktig å svekke småsamfunn som faktisk bidrar til dette. Å bygge ned bygdene er å gamble med Norges evne til å stå i krise og krig.

Vil neste generasjon ta over gården etter oss dersom Helleland skole blir lagt ned? Hadde vi valgt å flytte hit og satse på gårdsdrift dersom Helleland skole allerede var nedlagt? Jeg er ærlig talt usikker. Og jeg vet at vi ikke er alene om å føle det slik. Våre nærmeste naboer flyttet også til Gya samtidig som oss, tok over en nedlagt gård og har bygget den opp for fremtiden. De har tre små barn som også står i fare for å miste sitt nærmiljø og skolens trygghet. Dette gjelder også for alle barna på Hetlandsheia som vil få minst like lang reisevei. Her er det mange som har bosatt seg, stiftet familie og satser stort.

Ikke bare har folk på Helleland investert i landbruk. Mange har bosatt seg her med ønske om å bo på bygda med nærhet til skole, barnehage og butikk. Når denne nærheten forsvinner flytter folk fra Helleland fordi hverdagen blir for vanskelig. Når en skole legges ned, er det ikke bare barna som rammes – hele lokalsamfunnet mister sin livsnerve. Hele bygda har investert i Helleland og i en fremtid her. Å stå i fare for å miste dette føles som et stort svik.

Å bevare Helleland skole handler om barnas beste, om å holde liv i bygda, og om ansvarlig forvaltning av fremtidens ressurser. Det kan være lett for dere som ikke er fra Helleland å tenke at « det er jo bare noen få elever» og at «sentralisering er naturlig». Små tall gjør det lettere å lukke øynene. Men det som er et kortsiktig mål for å spare penger kan være et katastrofalt valg for fremtiden.

Dette handler om verdier, og om hvilket samfunn ønsker vi å gi videre til barna våre. Skal vi være et samfunn som bygger en god fremtid for barna våre? Eller skal vi være et samfunn som ikke tar vare på de minste og mest sårbare?

Skal vi være et samfunn der alt som ikke er stort nok legges ned? Eller skal vi være et samfunn med levende bygder hvor dyr beiter og barn leker?

Ikke tenk kun på korte politiske mål om å spare penger her og nå, for når bygda og landbruket er borte er det for sent å angre.

Eigersund kommune trenger Helleland, og Helleland trenger skolen!