Herold

Linken på Rønvikfjellet er pyntet med diskolys i varierende farger. Ifølge Bodø Nu «vil byen ha dette». Det er neppe mange fotgjengere som representerer «byen».

Det er grunn å tro at de fleste som beveger seg rundt i byen på beina eller sykkel, med rullator eller rullestol, selv om det kan være utfordrende å komme frem på til dels dårlig snøryddet fortau, heller vil ha lys i gatelyktene enn på Linken, der ingen går om vinteren.

Linkenlysene er kun til pynt. Gatelys i mørketida er nyttelys, både for å unngå skader på person ved glatt og ellers dårlig fremkommelighet og for trafikksikkerheten.

Bodø kommune viser stadig bedre digital modenhet. Nu kan man få opp et kart med alle gatelys og se hvilke som er slokket og der manglende lys er meldt inn av innsendere. En opptelling for et par dager siden viser at det er over 100 gatelys i sentrum som ikke fungerer. Ett hundre gatelys. På min vandring rundt i sentrum går jeg forbi flere av disse.

Det er fattigkommunens ansvar å vedlikeholde lysene. Dette arbeidet har i mange år vært outsourcet til kommunens eget selskap, Frost Kraftentreprenør AS, i delt eierskap, 51 prosent, med Troms Kraft AS.

Frost har ikke tjent penger siden 2020, omsetningen har falt med over MNOK 100 de siste årene.

Avtalen om gatelysvedlikeholdet gikk ut ved årsskiftet 25/26. Kommunedirektøren hadde i fjor høst forberedt en sak i kommunestyret om at kommunen selv skulle overta vedlikeholdet. Posisjonen mente at kommunen kunne spare penger ved å lyse ut nytt anbud. Hugvik advarte om at anbud tar tid. Da kunne det hende at kommunen ikke hadde avtale om vedlikehold av gatelysene klar før frem til våren 2026, og da var mørketiden over.

Saken ble utsatt for ytterligere utredning og kom opp til ny behandling i kommunestyret 30.10.2025, sak 185/2025, med følgende vedtak, 23 mot 14 stemmer: «Bystyret er opptatt av at gatelysarbeid skal utføres på økonomisk gunstigste måte. Arbeidet har over år vært levert av ekstern leverandør, og markedet bør på nytt utfordres gjennom ny anbudskonkurranse. Bystyret gjør derfor følgende vedtak: 1) Gatelysarbeid gjennomføres ikke i egenregi, men settes ut på anbud. 2) Etter utløpet av gjeldende avtaleperiode utføres nødvendig arbeid enten ved hjelp av avrop mot annen relevant og eksisterende avtale, eller det inngås kortvarige avtaler i tråd med anskaffelsesreglene.»

I saksfremlegget gikk det frem at kommunen skulle/kunne spare litt penger, én til to millioner, ved å løse vedlikeholdet av gatelysene i egen regi. Men posisjonen kjøpte ikke det argumentet fra Hugvik og mente at kommunen med «avrop ... eller det inngås kortvarige avtaler» skulle ivareta vedlikeholdet.

Samme høst vedtok bystyret strategisk plan for belysning og retningslinjer for gatelys. Hva er nytten av disse planene?

Nu ser vi fotgjengere resultat av «sparepolitikken» til posisjonen i bystyret. 100 (hundre) mørke gatelys i kommunens sentrum. Noen avtale om fortsatt vedlikehold av gatelysene er tydeligvis ikke inngått. Ok, i en vanskelig prioritering taper vel gatelys mot opplæring, helse, omsorg og gjeldsbetaling.

Men flott diskolys på Linken har vi fortsatt, som ikke er betalt av kommunen.

Kommunal fattigdom mot privat og veldedig (Sparebanken?) rikdom.

Hvor mange av posisjonens medlemmer i bystyret beveger seg egentlig til fots i gatebildet i mørketiden?

Sånn går nu nettene. I mai er problemet løst av seg selv. Sola tar over døgnet rundt. Men hva skjer til neste vinter?