Herold

Vi står midt i en tid med geopolitisk uro og utfordringer som få av oss hadde forestilt oss for få år siden. Det som nå skjer internasjonalt, med Donald Trumps administrasjon i USA, er ikke småsaker som blir borte over natten. Det er handlinger som utfordrer både folkeretten, suverenitetsprinsipper og den transatlantiske sikkerhetsordenen vi i lang tid har tatt for gitt. Statsminister Jonas Gahr Støre sier at «utenrikspolitikken skal gjøre innenrikspolitikken mulig». Det tror jeg vi alle har forstått alvoret av de siste dagene.

Denne vinteren har vi sett at USA under Trump både har gjennomført en omstridt militær operasjon i Venezuela og fornyet sin interesse for å erverve Grønland, også med militære alternativer på bordet. Disse handlingene har utløst sterke reaksjoner internasjonalt. Med rette.

Selv om det er store forskjeller på situasjonen i Venezuela og Trumps Grønland-utspill, er det en tydelig fellesnevner om at de internasjonale spillereglene om folkeretten settes til side, og at det er «den sterkestes rett» som gjelder for amerikanerne. Fra norsk regjeringshold har svarene vært tydelige. Norge står fast ved prinsippene om folkeretten, respekt for suverenitet og beslutninger tatt av de det gjelder — ikke stormakter med imperial retorikk.

Norges sikkerhetspolitikk er bygget på tillit, internasjonalt samarbeid og respekt for internasjonal rett. Dette blir nå blir utfordret av uforutsigbare utsagn om territorielle krav. Sammen med andre nordiske land har Norge uttrykt overfor Trump-administrasjonen at ting avgjøres gjennom diplomati og multilaterale mekanismer, ikke gjennom maktbruk eller press. Saker som angår Danmark og Grønland, må avgjøres av Danmark og Grønland.

Det er også verdt å huske at dette kommer på toppen av tidligere handels- og tollspenninger mellom Norge og USA. Allerede i 2025 ble det innført tollsatser på norske eksportvarer, noe regjeringen beskrev som bekymringsfullt og alvorlig for våre eksportbedrifter. Da uttalte statsminister Støre at situasjonen er alvorlig for et land som Norge som er avhengig av eksport, men at regjeringen ville gjøre alt for å få oversikt og finne løsninger gjennom dialog og forhandlinger.

Dette er viktig: Internasjonal politikk påvirker hverdagen til folk i Norge, enten det er næring, handelsmuligheter, sikkerhetsspørsmål eller Norges rolle i multilaterale partnerskap som NATO. Når en av våre aller viktigste allierte formulerer uberegnelige politiske utspill og trusler mot en alliert, så kan vi ikke stå stille og late som om alt er som før.

Som tillitsvalgt på Aibel Haugesund, fagpolitisk representant og Arbeiderparti-politiker mener jeg det er viktig at vi nå fortsetter jobben med å:

• Stå fast ved folkeretten og prinsippet om suverenitet. Ingen stat – uansett størrelse – skal ha rett til å presse eller overta et annet folks territorium.

• Fremme forutsigbarhet i internasjonal politikk. Det handler om fred og trygghet for alle, inkludert oss i Norge.

• Styrke det transatlantiske samarbeidet, men også vår egen evne til å handle samlet med våre europeiske partnere. Demokratiene må vise at de holder sammen når stormaktspolitikk setter oss på prøve.

• Være tydelig på at USA må respektere internasjonale normer, og at Norge vil jobbe for dette både gjennom diplomati og i allianser.

Mens andre snakker om å bygge murer og å true med straff når vi blir møtt med sanksjoner, har denne regjeringen signert handelsavtaler for å åpne opp nye markeder for eksportbedriftene våre. Hver femte norske arbeidsplass er eksportrelatert, og EØS-avtalen og andre handelsavtaler er svært viktige for disse arbeidsplassene – også min egen. Norge skal samtidig være en tydelig stemme når internasjonal folkerett er truet. Når Norge og våre allierte sier at beslutninger om Grønland – og ethvert annet territorium – må avgjøres av de det gjelder, handler det ikke om å motsi USA for enhver pris, men om å insistere på det som er grunnleggende for et fredelig og stabilt internasjonalt system.

Til slutt vil jeg minne om at Norges rolle som en ansvarlig internasjonal aktør aldri har vært viktigere. Uforutsigbarhet må møtes med klarhet. Stormaktspolitikk må møtes med prinsipper — og dialog må alltid være første skritt, aldri siste.