Herold

I Kyiv viser gradestokken minus 18. Samtidig øker russiske angrep på strøm- og varmeforsyningen. I dag er utenriksminister Espen Barth Eide i hovedstaden for å dele ut milliarder i krisestøtte.

I natt satt Eide på toget på vei fra Polen til Kyiv, og forberedte seg til møtene han skal ha i byen i dag. Noe av det viktigste er kunngjøringen av fire milliarder kroner i krisepakke til energi og drift av den ukrainske staten.

– Det er svært kaldt i Ukraina nå. Når strømmen kommer og går på grunn av de russiske angrepene, så er det svært alvorlig for folk som stort sett bor i blokkleiligheter. Der har de ingen alternative oppvarmingskilder, sier Eide til VG.

– Man kan jo bare tenke seg hvordan det er når gradestokken viser ned mot minus 20 og strømmen forsvinner.

Trappet betydelig opp

Norge har jevnlig dialog med myndighetene i Kyiv og andre aktører om hvordan norsk støtte til energisektoren skal fordeles. Målet er å imøtekomme ukrainske behov og fordele risiko. Det er viktig å opprettholde energiproduksjonen og styrke bærekraften i energiproduksjonen.

– Russland angriper infrastruktur, som elektrisitet, for å svekke kampmoralen. Det har Putin holdt på med lenge. Men nå er disse angrepene trappet betydelig opp, sier han.

500.000 uten strøm

Fredag ble minst fire mennesker drept og 22 skadet i Kyiv etter at 36 missiler og mer enn 240 droner ble avfyrt fra Russland.

Byens ordfører, Vitalij Klitsjko, sa at halvparten av byens leilighetsbygg var uten oppvarming, rundt 6000 bygninger og 500.000 mennesker, etter angrepet. Temperaturen var ned mot minus 11.

Eide understreker at ukrainerne er blitt veldig gode til å finne løsninger og raskt få forsyningen på plass igjen.

– Men det er grenser for hva man kan få til. De trenger det som raskest kan omsettes til strøm, og det er gass. De trenger dette nå med en gang, og støtte til å reparere ødelagt infrastruktur, sier utenriksministeren.

Krisepakken deles mellom energisektoren og drift av den ukrainske staten. Det er enighet om et stort lån fra EU, men det tar tid før pengene kommer.

To milliarder til drift

– Vi gir to milliarder for å drifte den sivile delen av staten. Norge er opptatt av å høre på hvilke behov Ukraina har. Og følge de signalene de gir.

– Denne støtten til budsjettet er viktig for at det skal være kontinuitet i tjenestene staten tilbyr mens de venter på det store lånet fra EU, sier Eide.

– Krigen skjer ved fronten, men de fleste er sivile som skal ha muligheten til å leve sine liv. Eldre skal få eldreomsorg, og unger skal gå på skolen. Folk skal til fabrikken og butikken. Og da må statens økonomi kunne gå rundt.

Krisepakken er en del av Nansen-midlene fra Norge til Ukraina i 2026. Totalt skal det gis 15 milliarder kroner til sivil og humanitær støtte, mens 70 milliarder går til militær støtte.

Eide sier det er viktig å reise til Kyiv for å annonsere støtten:

– Dette er jo et uttrykk for solidaritet, at man drar inn. Jeg tror ukrainerne også føler på at verden har fokus litt andre steder nå, med alt som skjer med blant annet Venezuela og Grønland. Da er det ekstra viktig å synliggjøre at Norge og andre fortsatt støtter ukrainerne.

– For situasjonen er kritisk nå.

Nulltoleranse for korrupsjon

– Med store norske pengeoverføringer, og høstens korrupsjonsskandaler i Ukraina, ser du på korrupsjon som er risiko?

– Det er alltid en risiko når mye penger skifter eier på denne måten til et land i krig. Korrupsjonssaken i høst viser to ting: Dette er en reell risiko, men det er viktig at det var ukrainske myndigheter som avslørte det og stoppet det, sier Eide.

Mye av Norges støtte går gjennom store flergiverfond som Verdensbanken og Den europeiske gjenoppbyggingsbanken (EBRD).

– Så er Ukraina også oppmerksom på at korrupsjonen er problematisk. Det er veldig bra at de selv tok tak i dette. Vi skal ha nulltoleranse for korrupsjon, men det blir aldri null risiko. Men vi opplever at det er god kontroll.