Herold

Halden står i tøff konkurranse om tilflyttere, spesielt barnefamilier og pendlere. Vi konkurrerer med nabokommuner og Oslo-regionen om innbyggere, arbeidsplasser og fremtidstro.

I denne sammenhengen blir spørsmålet: Er løsningen å legge ned moderne og velfungerende barneskoler i trygge og populære boområder?

Skoler med nærhet til natur, idrettsanlegg og etablert fellesskap – som for eksempel Gimle skole med Halden Ishall som nærmeste nabo.

SSB-prognosene viser trenden med færre skolebarn og en økende andel eldre.

Det skaper overkapasitet i dagens skolestruktur, og det er fornuftig å diskutere hvordan vi bruker ressursene smartest.

Likevel viser tall fra Utdanningsdirektoratet at landsgjennomsnittet for en grunnskole er rundt 235 elever.

Nedlagte skoler i Norge er typisk små, ofte under 100 elever, og mange under 70. Haldens barneskoler ligger generelt nærmere dette gjennomsnittet, og flere av dem er langt fra typiske nedleggingskandidater.

For å forstå hvor vi står i dag, må vi se tilbake på prosessen rundt skolestrukturen.

Foreldre, blant annet fra Gimle, har gjort en viktig jobb som vaktbikkjer.

De har avdekket inkonsistente kapasitetstall, metodiske svakheter og manglende dokumentasjon i deler av utredningsgrunnlaget.

Rapportene fra WSP (2021) og KS Konsulent (2024) beskriver Gimle skole som moderne, funksjonell og universelt utformet, med god plassering nær skog og idrettsanlegg.

Likevel ble skolen trukket inn i diskusjonen på bakgrunn av en svak og overflatisk rapport fra Multiconsult (2025), uten tekniske tester eller dokumentasjon.

Kapasitetstallene i saksgrunnlaget er inkonsistente. På enkelte skoler regnes sløyd, skolekjøkken og bibliotek inn som ordinær kapasitet, mens tilsvarende rom på Gimle enten ikke er medregnet eller først regnes som nødløsning.

Når samme type rom gir ulik elevkapasitet avhengig av skole, blir tallene ikke sammenlignbare. Da er det ikke skolene som er overflødige, det er regnestykket som er feil.

Fremtiden er usikker, og prognoser treffer ikke alltid. Nettopp derfor må Halden kombinere demografiske fakta med aktiv stedsutvikling. Å beholde attraktive barneskoler i trygge nærmiljøer, med idrett og fellesskap som motvirker utenforskap, er ikke en kostnad. Det er en investering.

Utredningen har til nå viet lite oppmerksomhet til trygge oppvekstmiljøer, sammenhengen mellom idrettstilbud og forebygging av utenforskap, helhetlig stedsutvikling og smartere bruk av eksisterende bygg.

Alternativer som kunne gitt kommunen bedre økonomi, tryggere skoleveier og mer fleksibel bruk av bygg, har havnet i en blindsone. Forslag om å erstatte velfungerende skoler med andre funksjoner (hjemmesykepleien) sender signaler oveenfor de unge om lite fremtidstro og risikerer å svekke Haldens attraktivitet.

Debatten bør dreie seg om hvordan vi kan styrke kommunen som helhet, ikke sette barn og eldre opp mot hverandre. Halden bør satse offensivt på å vinne tilflyttere ved å beholde og utvikle attraktive barneskoler som del av trygge og levende nærmiljøer, med idrett, fellesskap og gode læringsarenaer.

Jeg er verken optimist, for jeg tror ikke alt går bra av seg selv, eller pessimist, for jeg tror ikke alt går galt.

Fremtiden formes av våre valg her og nå. La oss argumentere saklig, lære av fortiden og våge å tenke langsiktig for Haldens barn og unge.

Med barnets beste i sentrum kan vi bygge en kommune folk velger aktivt, ikke forlater.