Vær og temperatur
Den første uka i det nye år har kulda lagt seg over Norge. Både over Innlandet og i Finnmark er det målt svært lav temperatur. Høytrykk har strakt seg som en «nese» utover Skandinavia. Slike høytrykk kan strekke seg videre østover, inn i Sibir, av og til så langt øst som Mongolia og Kina. Kaldluft kommer fra nord og øst.
Høyt i atmosfæren løper sterke luftstrømmer, kalt jetstrømmer. Løper disse strømmene fra vest mot øst kommer mild luft fra vest innover Norge. Værlaget kan skifte raskt. Begynner jetstrømmene å meandrere i store svinger kan transporten fra vest mot øst stoppe opp. Det kan danne seg blokkerende høytrykk som ligger i noenlunde ro ganske lenge. Dette kan vinterstid gi kulde i dager og uker. Sommerstid kan blokkerende høytrykk gi varme perioder.
Hva påvirker temperaturen et sted? Det er slikt som breddegrad, vindretning, avstand til havet, høyde over havet, skydekke og topografi. Apropos det siste, vi kjenner begrepet kuldehøl. Kald luft er tung og samler seg lavt i terrenget. Eksempel på slike steder i norddalen er Leirflaten i Heidal og Selsvollene nord for Otta. Slike steder finnes det flere av.
Kulderekorden i Norge er -51.4°C (1886) fra Karasjok. I Sør-Norge er Røros lavest med -50.4°C. I andre enden av spekteret har Nesbyen den høyeste registrerte temperatur, 35.6°C (1970).
Verkhojansk i Sibir er kjent som det kaldeste bebodde strøk på jorda. Der ble i 1892 målt -68°C. Kaldest på jorda er den russiske forskningsstasjonen Vostok i Antarktis med -89°C (1983). (Seinere er det målt over -90°C, men disse er trolig målt helt nede ved isflaten og ikke i 2 meters høyde som foreskrevet). Varmest på jorda er El Azizia i Libya 58°C i 1922. Seinere er det reist tvil ved målingen. Nest på listen er da «Dødens dal» (Death Valley) i den Californiske ørken med 56.7°C (1913).
Som man ser, kloden byr på store kontraster. I Norge kan spranget mellom sommer over vinter gå opp i 87 grader. Og for hele kloden kan spranget være om lag 150 grader.