Herold

Respekten for folkeretten er truet.

Om vi mister tillit til mennesker, hva har vi da igjen?

Det er vel dokumentert at samfunn med høy tillit mellom folk skårer høyt på en rekke områder som sosial stabilitet, livskvalitet, økonomisk velvære og effektiv offentlig forvaltning, fordi tillit reduserer konflikter og fremmer samarbeid.

Dessverre ser en tendenser til svekkelsen av tillit mellom mennesker. Skepsis og konspirasjoner vokser frem. Autoritære regimer og styresett får fotfeste.

Er det veien vi ønsker å gå, skal vi fremelske splittelse istedenfor tillit mellom mennesker.

Respekten for folkeretten er truet.

Vi har et Russland som går til angrepskrig på et selvstendig land. Gaza blir angrepet og nærmest utslettet uten at verdenssamfunnet klarer å si stopp.

Det er en generell oppfatning blant mange jurister, FN-aktører og menneskerettighetsorganisasjoner om at folkeretten er under betydelig press globalt, og at brudd er både synlige og omfattende.

Samtidig trues Nato-alliansen gjennom trusler fra USA om å annektere Grønland.

Det skumle er at det finnes alltid argumenter som taler for, som man kan forstå i et snevert perspektiv.

Men om vi glemmer å løfte blikket og følge grunnleggende prinsipper som vi har blitt enige om før. Som vi ble enige om skal danne grunnlag for fredsbygging og ikke et konfliktfylt samfunn.

Da mister vi kompasskursen som viser retningen vi egentlig vil.

Da vi etter andre verdenskrig, skulle evaluere og lære av erfaringene fra to ødeleggende kriger, etablerte vi FN.

Noen viktige formål ble etablert:

- Forebygge krig og konflikter gjennom samarbeid, diplomati og fredsbevarende operasjoner

- Fremme menneskerettigheter og likeverd for alle mennesker

- Styrke internasjonalt samarbeid innen områder som helse, utdanning, miljø og økonomisk utvikling

- Bidra til humanitær hjelp ved kriser, naturkatastrofer og krig

- Utvikle og respektere folkeretten og internasjonale avtaler

Dette var verdens ledere enige om den gang. Vi skulle fremme det som skaper fred, gjennom kommunikasjon, respekt og likeverd.

Nå føler jeg at vi står i en spagat mellom polariserende fronter. Der det er viktigere å finne det som splitter, enn det som forener.

Kan vi ta en fot i bakken, sette oss ned sammen og bli enige om de store linjene. Kan vi tenke felleskap og langsiktige løsninger basert på likeverd, respekt og kommunikasjon. Ikke minst, at en står opp for dette og viser integritet.

Vi har klart det før og tror vi klarer det igjen. Om vi fortsatt har en grunnleggende tillit til folk. Det starter med oss selv og den daglige respekten mellom oss.