Herold

Å fjerne lærernormen vil innebære kortsiktig sparing. Barna vil betale prisen.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Enrapport lagt fram av kommunekommisjonen viser at et flertall på sju av tolv vil skrote lærernormen.

Da jeg hørte det satte jeg kaffen i halsen.

Lærernormen ble innført i Norge som et resultat av et stortingsvedtak i 2017, og ble iverksatt skoleåret 2018/19 – initiert av Kristelig Folkeparti og støttet i Stortinget.

Normen fastsetter et krav til hvor mange elever det maksimalt skal være per lærer, dvs. maksimalt 15 på 1.–4. trinn, og 20 på 5.–10. trinn.

Et tiltak for å sikre et mer likeverdig og forsvarlig skoletilbud i hele landet.

KrF fikk støtte fra Venstre, Høyre og Frp i Stortinget for å få den innført i budsjettforliket i 2017/18, og flere partier har seinere uttrykt at de ønsker å beholde den, slik som Ap, SV og Sp.

Turid Thomassen (portrett)

Men hva betyr lærernormen?

Det er viktig å forstå hva den innebærer.

Lærernormen betyr ikkeat klassene i 1.–4. trinn maksimalt kan ha 15 elever, eller på 5. - 10. trinn maksimalt 20 elever.

Den betyr at skolene i gjennomsnitt skal ha én lærer per 15 elever på småskoletrinnet, og én lærer per 20 elever på storskole- og ungdomstrinnet.

Normen handler om lærertetthet, ikke klassestørrelse. Den gir skoleledelsen fleksibilitet til å bruke flere lærere der behovene er størst – til tidlig innsats, deling av grupper, to-lærersystemer og bedre oppfølging av den enkelte elev.

Det er dette som er styrken ved normen.

En klasse på 1. – 4. trinn kan ha 20, 25 eller flere elever, men skolen må da sørge for flere lærere totalt, for eksempel ved to lærere i klassen, ekstra lærer i deler av undervisningen, eller deling av grupper i enkelte fag eller timer.

Normen skal sikre flere lærere til elevene, styrke tidlig innsats og gjøre det mulig med mer tilpasset opplæring og mulighet for gode læringsmiljøer.

Mener kommisjonen virkeligat det å skrote lærernormen vil gi en kvalitetsmessig bedre skole?

Jeg vil svareet klart nei!

Dårlig kommuneøkonomi er en trussel for å prioritere årsverk til skolene om minstenormen forsvinner.

Norm for lærertetthet

Utfordringene i drammenskolen, både læringsmessig og sosialt, skolehverdagene lærerne må håndtere, tilsier at vi for lengst burde prioritere flere årsverk enn det minstenormen krever.

Uten normen vilskolesektoren lett kunne tape for et stadig økende behov i helsesektoren.

Det ble cirka 3.000 flere kvalifiserte lærere i landet etter innføring av normen. Om lærernormen bare delvis skrotes og overføres fra skolenivå til kommunenivå, slik KS tidligere har vedtatt, vil bare ca. 850 lærere kunne forsvinne.

Kristelig Folkeparti har alltid stått for at skolen skal se hele barnet og gripe inn tidlig. Tidlig innsats er både klokt og lønnsomt. Elever som får oppfølging lærer bedre, trives bedre og trenger færre kostbare tiltak senere. Å fjerne lærernormen vil innebære kortsiktig sparing. Barna vil betale prisen.

Geir Røssvoll, lederi Utdanningsforbundet og Unios representant i kommunekommisjonen, var den eneste i kommisjonen som tok dissens fra å skrote lærernormen både på skole- og kommunenivå. Han sier tydelig: Lærernormen må beholdes.

Jeg deler hans vurdering. Flere lærere er lik bedre relasjoner, mer tilpasset undervisning og et bedre læringsmiljø.

Vi må haen skole for alle, uansett bosted, levekår eller språkferdigheter. Lærernormen sikrer at færre barn blir oversett.

KrF vil gåimot forslaget om å skrote en norm vi for åtte år siden så det som avgjørende å innføre av hensyn til å sikre kvalitet og et likeverdig opplæringstilbud.

Lærernormen, minstenormen for lærertetthet, må bestå.

Det vil væreet svik mot barna, foreldrene og lærerne å skrote den.

Lærernorm betyr tidlig innsats, tilpasset undervisning og et godt læringsmiljø.

Andre saker fra dt.no

Tente lys for trafikkdrepte – mistet selv sønnen

Gjestene har talt - her er byens mest populære restauranter

Selskapet til John Rasmus (27) er konkurs: – Avling og marked sviktet

-------

Sveins undertekst bruk