Herold

Risøyhamn Sjøhus AS ønsker å bidra i den pågående debatten om turistskatt.

Vi driver overnattingsvirksomhet og leier blant annet ut ti bobil- og campingplasser i sommersesongen. Over tid har vi vurdert å utvide tilbudet til 25-30 plasser, med investeringer i asfaltering, flere toaletter og dusjer, samt lekeapparater for barnefamilier. Dette er investeringer private aktører er villige til å gjøre når rammevilkårene er forutsigbare. I dagens situasjon er de ikke det.

Gjennom drift over flere år har vi gjort oss klare erfaringer. Det er to tydelige grupper turister som besøker regionen.

Den ene gruppen består av gjester som overnatter, betaler for seg og legger igjen penger lokalt. De følger regler, bruker fasilitetene de har betalt for og etterlater seg ikke søppel i naturen. Dette er gjester det er mulig å håndtere på en ryddig og bærekraftig måte.

Den andre gruppen er fricamperne.

Dette er turister som benytter private eller uregulerte områder til parkering, forsøker å bruke toalett og tømming uten tillatelse, etterlater søppel og kjører videre. Disse bidrar i liten eller ingen grad til lokal verdiskaping, men påfører lokalsamfunn, grunneiere og næringsdrivende kostnader.

Forslaget om turistskatt vil i praksis kun ramme den første gruppen, de som allerede betaler for seg. Fricamperne berøres ikke. Samtidig legges det opp til at inntektene skal brukes på gratis eller sterkt subsidierte løsninger som søppeltømming, toaletter og vannposter. Dette er tiltak som i realiteten legger til rette for ytterligere fricamping.

Hos oss og hos andre seriøse aktører fungerer systemet. Gjestene står parkert på regulerte plasser, benytter toalett og dusj, og avfall håndteres på en forsvarlig måte. Disse gjestene er ikke årsaken til utfordringene som nå diskuteres.

Utfordringen er ikke turisme i seg selv. Utfordringen er ukontrollert turisme. Når gratis bruk tilrettelegges og betalt bruk pålegges nye kostnader, forsterkes problemet.

For vår del har dette medført at planene om å utvide kapasiteten er lagt på is på ubestemt tid. Det betyr færre regulerte plasser, lavere investeringsvilje og dårligere kontroll. Det er en utvikling som burde bekymre flere enn oss.

I Sverige har man valgt en tydeligere regulering: Fricamping er i praksis forbudt. Utenlandske gjester må benytte godkjente oppstillingsplasser og betale for seg. Aktørene som driver disse plassene har ansvar for renovasjon samt toalett og dusjfasiliteter. Det gir bedre kontroll og færre konflikter.

Vi kan gjerne diskutere turistskatt, men da må tiltakene rettes mot faktiske problemer.

Reelle løsninger er etter vår vurdering å forby fricamping og bruke eventuelle skatteinntekter på reell håndheving. Samtidig må det stilles klare krav til godkjente oppstillingsplasser, inkludert renovasjon samt toalett og dusjfasiliteter.

Alternativt må det etableres en ordning der alle bidrar som for eksempel overnatting, tjenester, aktiviteter, fricamping eller charterturisme. Samtidig må det stilles og håndheves klare krav til renovasjon, toalett og øvrige fasiliteter for alle som tilbyr slike tjenester.

Turisme skal være en ressurs, ikke en belastning. Da kan ikke regningen fortsette å sendes til dem som allerede gjør opp for seg.