Herold

Hendelsene på Storo storsenter og Tveita senter er ikke tilfeldige avvik, men varsler om en ny normal i 2026.

Skyting på Storo Storsenter og knivhendelsen på Tveita Senter er ikke bare alvorlige enkelthendelser. De markerer et skifte i risikobildet for norske kjøpesentre – et skifte kjøpesenteraktører, styrer og eiere må forholde seg aktivt til.

Kjøpesenterbransjen må våkne

Skyteepisoden på Storo mot slutten av året og knivhendelsen på Tveita tidligere i sommer markerer et tydelig før og etter for norske kjøpesentre. Ikke fordi PLIVO-hendelser – pågående livstruende vold – har blitt vanlig i Norge. Heldigvis er de fortsatt sjeldne. Men fordi de synliggjør et risikobilde som ikke lenger kan behandles som et avvik.

Inn i 2026 kan kjøpesentre ikke planlegges, driftes og sikres som om forutsetningene er uendret. Dette er ikke dramatiske enkelthendelser som kan forklares bort, men varsler om en utvikling som må få konsekvenser.

Kriminalteknikere ser på kulehullet

Ansvaret flyttes oppover

Alvorlighetsgraden gjør dette til mer enn et operativt spørsmål. Det er et ansvar som ligger hos eiere og styrer. Når rammebetingelsene endrer seg, er det et lederansvar å erkjenne det og justere kursen. Det er samfunnsansvar i praksis.

I så måte fortjener senterledelsen på Storo ros for å være åpne om at gjenåpningen skjedde for raskt. Slike erkjennelser er sjeldne i en bransje der trygghet ofte omtales, men like ofte beskrives i generelle vendinger – ofte av hensyn til omdømme og kortsiktig ro.

Politi med begrenset kapasitet

Samtidig har politiet selv vært tydelige på at kapasiteten til forebygging og oppfølging av hverdagskriminalitet er begrenset. Det er en ærlig situasjonsbeskrivelse, men konsekvensene er betydelige. Både responstid og etterforskning utfordres.

Hverdagskriminalitet er ikke ubetydelig. Den er ofte startpunktet for en kriminell løpebane, der butikktyveri utmerker seg. Over tid fungerer dette som drivstoff for rekruttering, gjengdannelser og eskalering av vold – særlig blant ungdom.

Attraktive arenaer for kriminalitet

Kjøpesentre er ikke bare handleplasser, men blant samfunnets viktigste møteplasser. Høy tetthet av mennesker, verdier og kontanter gjør dem til naturlige knutepunkter. Nettopp derfor blir de også attraktive arenaer for kriminalitet, konflikt og maktdemonstrasjon.

Når tryggheten utfordres her, forplanter uroen seg langt utover butikklokalene. Dette må gjenspeiles i hvordan kjøpesentre forvaltes og sikres.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73823

Kriminaliteten flyttes fra gata

Beslutningen om å fjerne minibanker fra gateplan i Oslo illustrerer hvordan offentlig kriminalitetsbekjempelsen påvirker kjøpesentre. Tiltaket er ment å redusere vold og narkotikarelatert kriminalitet i det offentlige rom. I praksis flyttes kriminaliteten.

Den trekkes dit folk ferdes og handler: til kollektivknutepunkt, butikker og kjøpesentre. Når politiet samtidig har uttalt at minibanker vurderes som tryggere innendørs, med overvåking og bemanning, er signalet tydelig. En større del av risikoen skyves over på private handelsarenaer.

Dette er ikke lenger teoretisk. Mange kjøpesentre opplever allerede økt uro og tilstedeværelse av uønskede miljøer – også utenfor de største byene.

Sverige som varsku

Erfaringene fra Sverige viser hva som skjer når denne utviklingen får pågå over tid. Flere svenske kjøpesentre har gått fra familieorienterte handelsplasser til arenaer for organisert tyveri, narkotikahandel og kriminelle nettverk som bedriver utpressing og krever «beskyttelsespenger».

Rundt Mall of Scandinavia har utviklingen blitt omtalt som et «gangsters paradis». Citycon-erfaringene fra Kista utenfor Stockholm illustrerer også problemstillingen når «kriminalitet» ikke er med i regnestykket. Her ble flere milliarder tapt.

Mange vil også huske TV-bildene fra Nordstan i Göteborg, og drapet på Emporia i Malmö. Fellesnevneren er ikke mangel på analyser, men mangel på kunnskap om kriminalitet, og tydelig eierskap.

Bare toppen av isfjellet

PLIVO-hendelser får stor oppmerksomhet fordi de er dramatiske. Samtidig er de bare toppen av isfjellet. Den langsomme utviklingen – normalisering av hverdagskriminalitet, ungdomskriminalitet som får operere uforstyrret og gradvis tap av kontroll over fellesarealer – er minst like alvorlig.

Dette er utviklingstrekk som kjennetegner «svenske tilstander», mange fortsatt mener er overdrevet å snakke om for Norges del.

Farlig misforståelse

Altfor mange kjøpesenteraktører omtaler fortsatt PLIVO som noe driftsavdelingen eller nødetatene håndterer. Det er en farlig misforståelse. I minuttene før politiet er på plass, er det senterets egen organisasjon som har ansvaret.

Dersom ledelse, vektere og butikkansatte ikke er trent, øvd og samordnet, er beredskapen i realiteten teoretisk.

«Idyllen» er over

Hendelsene på Storo storsenter og Tveita senter var ikke avvik. De var varsler.

Tiden med «idyll som utgangspunkt» er forbi. Kjøpesenteraktører som tar tydelig eierskap til beredskap og aktiv kontroll over fellesarealene, vil stå sterkere – med økt tillit hos kunder, ansatte og lokalsamfunn.

For kjøpesenterbransjen handler trygghet og trivsel ikke om ord og planer i en HMS-perm, men om ledelse, handling og vilje til å erkjenne et endret risikobilde inn i 2026 og årene som kommer.

Hva bør et kjøpesenter gjøre nå?

Risikonivået krever en oppgradering av beredskapsplaner, kommunikasjon, HMS-rutiner og øvelser – spesielt knyttet til PLIVO-situasjoner og håndtering av alvorlige hendelser før nødetatene er på plass.