Herold

I et intervju med Nettavisen skisserer den britiske generalen, sir Mark Carleton-Smith, hvordan tiden etter Putin kan se ut.

HOTEL CONTINENTAL (Nettavisen): Hva skjer den dagen Vladimir Putin ikke lenger sitter ved makten? Tidligere sjef for den britiske hæren mellom 2018 og 2022, General Sir Mark Carleton-Smith, tror det kan skje raskere enn vi tror.

Putin er arkitekten bak krigen i Ukraina. Likevel advarer Carleton-Smith kraftig mot å tro at det som kommer etter Putin vil bli bedre.

– Det er ikke utenkelig at Russland i en post-Putin-verden for en periode er dypt ustabilt, muligens umulig å styre fra sentrum i Moskva. For de som vil oss vondt er det en god anledning til å skade Europa, og etterlater oss ute av stand til å påvirke det som skjer, sier han i et eksklusivt intervju med Nettavisen i forbindelse med Skagenfondenes nyttårskonferanse.

Usikkert for Vladimir Putin

Han sier han ikke vet når Putin kan forsvinne fra makten, og at tiden etter ham er full av usikkerhet.

– Til motsetning fra Jeltsin og Gorbatsjov, hans to forgjengere i Kreml, har ikke Putin klart å sikre sin egen og sin families sikkerhet hvis han trer til side. Derfor må Putin bli der ved makten så lenge han kan, sier generalen.

Han venter imidlertid at Putins avgang, om det skjer ved et kupp eller på annet vis, kan komme helt uventet.

– Når det kommer, pleier vi ikke å vente det. Vi forutsier aldri helt disse katastrofale øyeblikkene.

Faren for intern kollaps

Carleton-Smith mener at Russlands enorme størrelse, kombinert med en skjør sentralstyring, gjør landet sårbart for total fragmentering dersom dagens regime faller.

– Det er der største landet i verden, og dekker elleve tidssoner. Men samtidig inneholder det en serie fundamentalt forskjellige sentrale enheter. Og jeg tror Moskvas autoritet og innflytelse over nordområdene, det fjerne østen og det sørøstlige området kan komme under betydelig utfordring hvis den sentrale autoriteten til den russiske presidenten sprekker eller fjernes i et katastrofalt kupp, sier generalen.

Han ser for seg en prosess som ligner den vi så på Balkan, men i en langt større skala:

– Jeg tror ikke det er utenkelig, og man ender opp med denne balkaniseringsprosessen som fører til et dypt ustabilt kontinentalt Russland, som vil være til dyp bekymring både for Beijing og Europa.

De katastrofale ringvirkningene

På spørsmål om hvorfor en slik oppløsning er så farlig, peker Carleton-Smith på tapet av kontroll over landets grenser og ressurser. Han frykter en situasjon preget av lovløshet og spredning av farlig teknologi.

– Vel, i den forstand at det ville være ute av stand til å kontrollere grensene sine, at irregulær migrasjon, den katastrofale transnasjonale strømmen av kriminalitet, innvandring, spredning av atomteknologi – alt dette ser ut som en uhellig allianse av mafiamilits, organisert kriminalitet og statlige og understatlige aktører som søker å destabilisere Europa både konvensjonelt og på en hybrid måte.

Generalen understreker at selv om slike hendelser er vanskelige å tidsfeste, må Vesten være forberedt på at det utenkelige kan skje.

– Det er ikke utenkelig at Russland i en post-Putin-verden for en periode er dypt ustabilt, muligens umulig å styre fra sentrum i Moskva, og som et resultat representerer en materiell mulighet for de som vil oss vondt, men etterlater oss ute av stand til å påvirke ordningene for Russland som måtte følge.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73850

Grønland og Svalbard

Carleton-Smith er også opptatt av den økende spenningen i nordområdene. Han knytter USAs økte interesse for Grønland direkte til trusselen fra den russiske ubåtflåten.

– Grønland spiller en veldig betydelig strategisk rolle i å kontrollere de atlantiske flaskehalsene som de russiske ballistiske missil- og angrepsubåtflåtene må bevege seg gjennom. Og Trump mener at Europa må bidra mer til den sikkerheten.

Også Svalbard trekkes frem som et område der interessene kolliderer. Generalen mener øygruppen vil bli stadig mer sentral for både Nato og Russland i årene som kommer.

– Vel, jeg mener Svalbard, med sin geografiske plassering, er en av utpostene som blir stadig mer strategisk viktig hvis vi tror at sikkerhetshensyn i det høye arktiske nord kommer til å være av økende interesse for både Nato, Europa og Russland de neste 10 til 15 årene.

Bekymring for Nord-Norge

Generalen baserer seg også på egne erfaringer fra grenseområdene i nord.

– Jeg var i Kirkenes sist for omtrent seks år siden, og allerede da beskrev kommunene der i rimelig fargerike vendinger det de så på som inngripende russisk kulturell assimilering med hensyn til språk, utdanning og fri bevegelse over grensen. Og de beskrev det i vendinger som de mente var en ubehagelig sannhet av og til for Oslo, som kan se på hendelser i det høye nord som ganske fjerne.

Som følge av dette varsler han at Storbritannia vil øke sitt nærvær og samarbeid med Norge.

– Det er absolutt tilfelle når det gjelder militær planlegging i Storbritannia; at vi forventer å gjøre mer med skandinaviske partnere, hovedsakelig Norge, når det gjelder å reorientere oss og gjenoppfriske kunnskapen om detaljene i regionen på en måte som vi var veldig fortrolige med for 35 år siden, sier han.