Herold

Når ansatte i barnehagen må konsentrere seg om tekniske detaljer, som å huske å smile, overskygger det den genuine omsorgen for barna.

Mange bydeler har innført Class, et standardisert, amerikansk verktøy som er laget for å måle kvalitet i barnehager.

Barnehagelærer og pedagogisk leder Amanda Langseth skriver at det er noe fundamentalt galt i at barnehager, som bemanningsmessig er presset til bristepunktet, skal bruke tid på tiltak som ytterligere svekker hverdagen til barn og ansatte.

Som barnehagelærerutdannere er det en lettelse å se at barnehagens fagpersonale har mot til å reagere.

• Derfor bruker ikke vår bydel «Class»: Kommersielle aktører i sving: Vår bydel bruker ikke «Class» i barnehagen, av minst tre grunner

Reduserer relasjoner til sjekkpunkter

De er pålagt å innføre og bruke tid på et verktøy som måler norsk pedagogikk ut fra en amerikansk fasit, langt fra den norske rammeplanens standarder.

Som forskere innen barnehagefeltet har vi mange innvendinger, først og fremst at Class gir inntrykk av at relasjoner mellom barn og ansatte kan reduseres til sjekkpunkter i et skjema.

De ansatte blir vurdert på om de deler glede, smiler, ler og uttrykker positive følelser verbalt. De skal ha øyekontakt og kroppen vendt mot barna.

Krangler mellom barna skal være kortvarige og ikke øke i intensitet. De ansatte skal benevne sine egne og barnas handlinger med ord og kontinuerlig beskrive gjenstander og begreper.

Faren med verktøyet er at det ikke involverer pedagogisk dømmekraft.

• Amanda Langseth: Et amerikansk måleverktøy er fasiten. Barna mister oss, men de kaller det kvalitet

Barn må få gråte ferdig

Barns reaksjoner er individuelle og varierer med dagsform, og de må få lov til å gråte ferdig uten at det fører til lav score på de ansattes skjema. Et smil har liten verdi hvis det ikke er genuint, og for barn som er nye i det norske språket kan inkludering gjennom varme blikk og kroppsspråk være vel så viktig som å benevne alt med norske ord.

Med andre ord: Høy score på skjemaet garanterer ikke at det er kvalitet i samspillet mellom barn og ansatte.

Barnehagelærerutdanningen bruker tre år på å bygge opp pedagogisk dømmekraft med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap hos studentene som skal uteksamineres som barnehagelærere. Dette er dømmekraft de ofte må fortrenge dersom de skal gis toppscore i Class.

Delta i OsloDebatten

Overskygger den genuine omsorgen

Når ansatte i barnehagen må konsentrere seg om tekniske detaljer som å huske å smile, huske å snakke kontinuerlig med kroppen vendt mot barna, og sørge for at alle konflikter dempes framfor at barna gis anledning til å forhandle ferdig, overskygges den genuine omsorgen som er nødvendig for å bygge trygge relasjoner med barna.

Barnehagedagen er full av spontane følelser som må møtes av kloke ansatte. Når skjemaet styrer, kommer dømmekraften i bakgrunnen.

Amanda Langseth stiller spørsmål om det virkelig er for barnas skyld at skjemaene brukes i barnehagene. Vi er redde for at alt for mange bruker dem fordi det er noe de er pålagt.

Ved å pålegge de ansatte i barnehagene å bruke Class, kan bydelsledelsen si at de kvitterer ut ansvaret for kvalitetbygging i barnehagen. Samtidig ser det ut til at høy score på Class-skjemaet kan blir et mål i seg selv, uten at det garanterer at det gis rom for de varierte, finstemte følelsene og behovene, som er nettopp det som utgjør kvaliteten i en barnehagehverdag.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Jeg var skeptisk til å bli «scoret» i barnehagen. Over tid har jeg endret mening

Bydelen: Gjennom årene ser vi at det har vært et godt valg

Martha har to barn og en til på vei. I går kom beskjeden nabolagets familier fryktet

Lovlydig i kjellerstua. Mistenkt om du henger på gatehjørnet