Herold

Elever og foreldre diskuterte snitching, innetider, forsentkomming, bildedeling og bruk av ord som «bitch» da Tastarustå skole droppet det «vanlige» foreldremøtet.

– Vi gikk fra rom til rom for å se hvordan dette fungerte, og det var et utrolig engasjement, sier avdelingsleder Anne Katrine Mæland ved Tastarustå skole.

– Det var så mye lyd og aktivitet i klasserommene. Og flere av lærerne fikk se elevene sine på en litt ny måte, sier rektor ved ungdomsskolen, Margrethe Hjardeng.

Det var foran høstens årlige foreldremøte at ledelsen ved Tastarustå skole bestemte seg for å prøve nye nytt.

Fram til da hadde de gjennomført foreldremøtene som foreldremøter ofte er: Skolen informerer, foreldrene lytter.

– Den gamle formen fungerer jo, men foreldremøtene blir spekket med veldig mye informasjon. Vi har spurt oss selv: «Og så? Hva får vi ut av det?». Det dukker kanskje opp et spørsmål i ny og ne, men utenom det, er det ingen dialog på disse møtene, sier Hjardeng.

Den nye møteformen ble først omtalt av Tastavis.

Elevene var med

Møtet som tidligere ble kalt «foreldremøte» fikk nå navnet «obligatorisk dialogmøte».

Og denne gangen skulle også elevene være med.

– Vi hadde lyst til at foreldre og ungdommer skulle være i samme rom. De skulle høre det samme, men også ha muligheten til dialog seg imellom. Da blir de bedre kjent med hverandre, og vi tror det gjør det enklere å snakke sammen, for eksempel om ting som kan være vanskelige, sier rektoren.

Informasjonen som vanligvis presenteres på foreldremøtene, ble sendt ut som et vedlegg i tekstform i innkallingen til det nye dialogmøtet.

– Så denne informasjonen måtte de lese selv nå, sier avdelingsleder Ann Kristin Tønnessen.

– Kleine tema

I forkant av møtet hadde skoleledelsen ved avdelingsleder Jostein Kallevik laget et spill som hadde til hensikt å få i gang samtaler og diskusjon.

I dialogspillet blir det lest opp en påstand, som deltakerne rundt bordet skal si seg enig eller uenig i.

Deretter følger en diskusjon, før det blir drøfting til slutt mulighet for å endre standpunkt.

– Det ble en veldig fin dialog rundt det som kanskje er litt kleine tema som innetider, snitching og hva de tenker om å komme for sent, sier Mæland.

Foreldre og barn i ulike grupper

Foreldre og elever ble satt sammen i grupper på fire, to foreldre og to ungdommer.

For å unngå «klein» stemning, ble foreldre og deres barn plassert i forskjellige grupper.

– Litt av poenget med metoden vi valgte, er at foreldrene ikke er på på samme gruppe som sine ungdommer, men at de sitter i en dialog med kameratene til ungdommene sine. Det fungerte veldig bra, sier Mæland.

Det var ikke bare elevenes holdninger som skulle under lupen i dialogspillet, også foreldrenes.

Både typiske «ungdomspåstander» og «foreldrepåstander» ble diskutert i gruppene.

Dette diskuterte de

Blant påstandene som ble drøftet var.

«Vi har klare regler for inne- og leggetider».

«Hvis jeg snitcher, så får det konsekvenser».

«De voksne bruker mobilen mer enn ungdommene».

«Det er greit å bruke ordet «bitch» eller andre slike ord, for de vet at det bare er tull».

«Det er lurt at ungdommer forteller alt til sine foreldre»

«Jeg deler bilder selv om jeg vet jeg ikke burde»

– Vi trodde kanskje at ungdommene skulle være litt reserverte når de snakket om noen av disse tingene. Men det var de absolutt ikke, de var kjempeengasjerte. Jeg hørte også at foreldrene ble nysgjerrige og spurte «Hva mente du med det?» og så videre, sier Mæland.

– Mor endret mening

Hun trekker fram en diskusjon hun overhørte rundt et av bordene.

Påstanden som ble diskutert lød: «Gaming kan være bra».

Mæland forteller at en mor på gruppa i utgangspunktet var helt uenig i påstanden. Gaming kunne absolutt ikke være bra, mente hun.

– På samme bord satt det en ungdom som er aktiv gamer. Etter at han hadde snakket ferdig, utbrøt moren: «Jeg er helt imponert, nå er jeg enig med deg!». Det handler om å få i gang dialogen som fører til ny innsikt og forståelse, sier Mæland.

Rektor Hjardeng tror dialog mellom skolen, foreldre og elever er viktig for å klare å løse felles utfordringer.

– Dette med snitchekultur, for eksempel. Det er blitt så vanskelig å finne ut hvem som har gjort hva. Vi må klare å lage trygge rammer for dette både på skolen og hjemme, sier hun.

– Enklere når alle snakker om det

Mæland sier at noen tema kan være vanskelige å snakke om.

– Men når ungdommene og foreldrene opplever at alle snakker om det, så blir det enklere, mener hun.

Rektoren tror den tette dialogen vil gjøre det bedre for ungdommene.

– Det er jo det som er vårt hovedoppdrag. Elevene skal ha det trygt og godt på skolen og de skal lære mest mulig faglig og sosialt. Da tror jeg dette opplegget har større effekt at vi står foran foreldrene deres og forteller og forteller, sier hun.

– Det er også et mål å involvere foreldrene i større grad. De er en stor ressurs for oss, sier Kallevik.

– Og vi opplever jo at foreldrene ønsker det, men vi må legge til rette for det, mener Mæland.

– Det er nå vi trenger foreldrene

Rektoren sier at de gjerne også vil bli bedre kjent med foreldrene til elevene på skolen.

– Det er viktig at skolen ikke blir noe fremmed. På barneskolen har de kanskje hatt tettere kontakt med skolen. Men det er nå vi trenger foreldrene, sier hun.

Avdelingsleder Mæland mener at overgangen fra barne- til ungdomsskolen også er en nye situasjon for foreldrene.

– Vi hører mange foreldre si at «nå vet vi ingenting lengre»., sier hun.

Og fortsetter:

– Det er helt naturlig at ungdommene skal bli mer selvstendige, men den overgangen kan være vanskelig for foreldrene.

Obligatorisk

At de valgte å kalle møtet obligatorisk, har ikke sammenheng med at det tidligere har vårt dårlig oppmøte på foreldremøtene, ifølge skoleledelsen.

Men de ønsket at så mange som mulig skulle delta i det nye dialogmøtet for at det store mangfoldet av foreldre og elever skulle være representert.

Skoleledelsen mener også at denne møteformen egnet seg bedre for minoritetsspråklige enn et allmøte.

Alle som trengte det, hadde tilgang på tolk.

– Jeg tror at det gjorde det enklere for alle å være aktive og delta, sier rektor Hjardeng.

Vil gjøre det igjen

Skoleledelsen sier at planleggingen av møtet krevde litt mer av dem i forkant, men at gjennomføringen gikk unna omtrent som før.

På tre kvelder hadde hele skolen vært gjennom de nye dialogmøtene.

– Tilbakemeldingene har vært gode fra både lærere, elever og foreldre, sier skoleledelsen.

Nå ser de seg ikke tilbake. Erfaringene er gode, og skoleledelsen konkluderer med at møtene var vellykket.

– Neste gang kan vi prøve en annen metodikk. Det trenger ikke å være et dialogspill, men en annen form for interaksjon mellom foreldrene og elevene, avslutter rektor Hjardeng.

Denne verstingskolen står først i køen Radon, rotter – og no kanskje asbest Folkemøte på Sunde: – Føler vi er mellom to stoler