Herold

Han er Ståle Solbakkens høyre hånd, og går helst under radaren. Men på Rådhusplassen brast det for Kent Bergersen (58).

HALDEN (Nettavisen): Bildene har allerede lagt seg inn i historiebøkene da Norges store stjerner valgte å returnere til hovedstaden for å ta imot hyllesten fra det norske folk etter å ha sikret VM-billett i Milano i november.

Og mens det gjerne er Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard som stjeler de største overskriftene, var det verken dem eller landslagssjef Ståle Solbakken som på mange måter ble ansiktet på det som for mange ble en svært emosjonell seanse.

For da Solbakken kom ut på terrassen på Rådhusplassen og tok imot hyllesten fra opp mot 50.000 nordmenn, ble det for mye for en av landslagssjefens nærmeste kolleger og beste venner.

TV-bildene fanget raskt opp assistenttrener Kent Bergersen, som nærmest hulkende måtte legge ansiktet i hendene over balkongkanten.

– Jeg er ikke noe glad i oppmerksomheten på den måten, forteller Bergersen, som heller ikke har for vane å slippe følelsene løs.

– Jeg er stort sett iskald, men så blir jeg rørt når jeg ser store idrettsprestasjoner.

– Hvordan var det for familien å se?

– Jeg fikk jo raskt en telefon fra hun ene datteren min, som sa at hun kun hadde sett meg gråte to ganger.

– Merket at det vibrerte noe voldsomt

Nettavisen møter ham i hans egen toppleilighet i Halden.

Til tross for at han er Solbakkens nærmeste i det norske støtteapparatet, stjeler han sjelden de største overskriftene.

Bergersen selv han liker å holde seg i bakgrunnen, men da hans livslange venn mottok hyllest av et antall nordmenn som ville fylt Ullevaal både én og to ganger, ble det for mye for assistenten.

– Det var først da jeg fikk utløp for alt vi har vært gjennom, forteller Bergersen.

Støtteapparatet i tårer: – Se på Brede

Til vanlig er han og resten av landslaget i en helt egen boble mens de er på landslagssamling.

Den store stjernefaktorene til de største spillerne gjør at de ikke kan ferdes som en hvilken som helst annen innbygger, og Bergersen tegner et bilde av en forholdsvis strømlinjeformet hverdag på samling.

– Vi er på hotellet, vi er i møterom, vi er i garderoben, vi trener fotball og er i bussen, før vi blir kjørt til flyet, og så rett hjem igjen, forteller han.

Etter at nedsablingen av Italia i Milano og VM-billetten var et faktum, fikk de imidlertid et sjeldent pusterom.

Først fikk de lufte seg og feire VM-billetten i den italienske motebyen, før de reiste til Norge og feiret videre i det som ble et ellevilt døgn.

Og det var først oppe på rådhuset at Bergersen tillot seg å innse hva han hadde vært med på og fått til med resten av Norge.

– Du veit du er med på noe stort når du er inne på rådhuset og møter hele den politiske eliten, forteller Grue-mannen som ble hentet opp på landslaget av Solbakken fra Kvik Halden i 2. divisjon for fem år siden.

Etter at én og én spiller hadde blitt ropt ut på balkongen for å motta sin hyllest, var det til slutt sjefen sin tur.

Det utløste et voldsomt følelsesregister hos Bergersen, som har stått ved Solbakkens side mens det har stormet som mest i løpet av tiden sammen på landslaget.

– Så kommer liksom kompisen din da, som er sjefen for hele greia. Og jeg veit alt. Alt hva han har vært igjennom og sånn. Da fikk jeg så mye reaksjon med en gang, forteller han.

Bildene av en nærmest hulkende Bergersen traff raskt de fleste forsider i Norge, og ble et slags symbol på hva det betød at en 26 år lang mesterskapstørke er over.

Han forteller at han ikke rakk å gå av rådhusbalkongen før det ringte i telefonen.

– Jeg hadde jo telefonen i lomma, og merka at det begynte å vibrere noe voldsomt på telefonen. Så kom noen fra støtteapparatet og sa at det er bilde av meg på førstesidene, forteller han.

Slik er hverdagen som landslagsassistent

Det er antakelig få mennesker i Norge som ser mer europeisk fotball i løpet av en uke enn Bergersen og landslagets analyseansvarlig Andrew Findlay.

De to har ansvaret for å følge norske spillere i inn- og utland, og dem har det blitt mange av de siste årene.

For én ting er spillerne som til enhver tid er i landslagstroppen, men Bergersen følger også spillere som er i skorpa til å være i landslagstroppene med argusøyne.

Ingen aktuelle spillere skal føle at landslagsledelsen ikke har fulgt dem nok før et uttak, og der har Bergersen en nøkkelrolle.

58-åringen tar Nettavisen med til TV-hjørnet i leiligheten i Halden, og først ut er stresslessen.

En typisk stressless der noen sikkert vil hevde at komfort trumfer estetikk.

Her starter 58-åringen det han omtaler som «maratondager» lørdag og søndag, hvis han ikke er på klubbesøk hos norske spillere i utlandet.

Først er det gjerne en 13.30-kamp, før det eksploderer med haugevis av kamper klokken 16:00 hvor utallige norske stjerner er involvert, som Bergersen må kartlegge.

– Det går an å kjøre litt på ryggen på den, så du kan justere ned den litt. Og når den butter borti veggen, da er det å flytte seg over i sofaen, gliser landslagsassistenten mens han illustrerer stolens funksjoner.

– Når er brytningspunktet fra stol til sofa?

–Det kan være fra start eller i pausen i 18.30-kampen. Du ser ikke mange La Liga-kamper fra stolen! ler han, og sikter til den spanske toppdivisjonen hvor Norge-stjernen Alexander Sørloth gjerne spiller senkamp som ikke starter før klokken 22.00 norsk tid.

For Bergersen nytter det imidlertid ikke bare å ha et halvt øye på kampen han ser på. Parallelt med at han følger norske de norske spillerne, sitter Grue-mannen gjerne med programmet WyScout på PC-en for å kartlegge spillernes prestasjoner og aksjoner utover det man ser gjennom TV-skjermen..

– Min jobb er jo å observere spillere. Både med tanke på å sjekke formen deres, og inn mot uttak.

En typisk uke utenfor samling består av ekstreme mengder analysearbeid for at de til enhver tid skal være oppdatert på hvordan norske spillere presterer i sine respektive klubber.

– Hvor mange timer fotball må du konsumere i løpet av en uke?

– Ståle sier at det er to stykker i teamet vårt som ikke har noe liv. Det er meg og Andrew Findlay (analyseansvarlig), ler Bergersen, før han resonnerer seg fram til snaue 20 kamper i løpet av en uke.

Jobben for et landslag bærer preg av kontrastfylte perioder.

Fra å analysere og kartlegge godt over 50 spillere ukentlig i klubb, til fullstendig altoppslukende uker når det står på i landslagssamlinger – som det stadig blir flere av i løpet av et kalenderår.

Frem til sommeren er det et bikkjeslagsmål blant en svært stor pott aktuelle norske stjerner, hvor alle har samme mål;

Å spille seg inn i en norsk VM-tropp før mesterskapet i USA til sommeren.