Herold

Thor Halvorssen tror Venezuela står overfor en anspent og kaotisk periode. Han er likevel optimistisk.

1. januar gjennomførte USA et angrep i Venezuela, der president Nicolás Maduro ble fanget og fraktet til USA. Der er han og kona tiltalt for en rekke lovbrudd.

I Venezuela er Maduros visepresident innsatt som midlertidig president. Fredsprisvinner Marina Corina Machado er foreløpig plassert på sidelinjen. Donald Trump har sagt at USA kan kontrollere Venezuela i årevis, selv om det uklart hva det innebærer.

Det er derfor knyttet stor spenning til hva som faktisk vil skje i Venezuela fremover.

– Regimet vil fragmenteres. Det har allerede begynt. Det er her det kan bli rotete, sier norsk-venezuelaner Thor Halvorssen.

Han er administerenende direktør i Human Rights Foundation og grunnlegger av Oslo Freedom Forum.

VG har spurt om hva han tror om Venezuelas utsikter.

Direktør i Human Rights Foundation

Han tror tiden fremover blir anspent og kanskje kaotisk.

– Man vil se et press for å stabilisere gatene, holde staten i gang og utvide løslatelser av fanger.

Det vil skje samtidig som «hardlinere» og væpnede «colectivos» tester grensene, ifølge Halvorssen.

Det er USA som nå har hovedansvaret for det endelige resultatet i Venezuela, mener områdeekspert Jason Marczak i Atlantic Council.

– Utfordringen blir å sikre en «trygg og veloverveid overgang» i et land der mange fast etablerte aktører trolig vil motsette seg reell endring, men der faktisk endring er grunnleggende både for USAs interesser og for det venezuelanske folk, sier Marczak.

Nærmest umulig oppgave for Rodríguez

I Venezuela er det Delcy Rodríguez som tilsynelatende sitter ved roret. Hun var visepresident og oljeminister frem til hun ble tatt i ed som midlertidig president mandag.

– Washington behandler henne åpenbart som en midlertidig løsning mens de finner ut hva som skal skje videre, sier Halvorssen.

Rodríguez står overfor en nærmest umulig oppgave, ifølge Halvorssen: Å forråde sine mangeårige partnere i diktaturets kriminelle nettverk, arrestere dem og overlevere dem til amerikanske myndigheter.

Det inkluderer Diosdado Cabello, som er Venezuelas innenriksminister og omtales som den mektigste mannen i landet.

Venezuelas innenriksminister

USA har siktet Cabello for narkotikasmugling. Det er utlovet 25 millioner dollar i dusør for å få han arrestert.

– Kan bli giftig

Trump-administrasjonen har signalisert at de ønsker samarbeid med Rodríguez for å styre landet i tråd med amerikanske interesser.

Det har derfor blitt inngått flere avtaler mellom USA og Venezuela. Blant annet skal Venezuela selge mellom 30 og 50 millioner oljefat til USA til markedspris. Med pengene Venezuela tjener fra avtalen, skal de kjøpe amerikanske produkter.

– Denne avtalen kan forhindre et plutselig sammenbrudd, men den blir giftig dersom den utvikler seg til «olje mot stillhet».

Han utdyper:

– Hvis avtalen innebærer at Rodríguez blir sittende ved makten, at politiske fanger blir løslatt, og at oljen igjen flyter på en måte som kommer befolkningen til gode – og ikke havner i generalenes lommer – er det en byttehandel for stabilitet, men ikke et demokratisk forlik.

Det er heller ingen hemmelighet at oljedelen av avtalen har vært sentral for Trump. Han har uttalt at amerikanske oljeselskaper skal inn i Venezuela «bruke millarder av dollar, fikse den dårlige infrastrukturen og begynne å tjene penger for landet».

To mulige utfall

Amerikanske militære inngrep har i en rekke tilfeller ikke ført til stabilitet, men til borgerkrig eller vedvarende vold. Trump, som foreløpig har skrytt av operasjonen i Venezuela, kan få et forklaringsproblem om ikke fremtiden blir like lys.

– Hvis operasjonen fører til større kaos, slik som i Irak, Afghanistan eller Libya etter amerikanske intervensjoner, vil det nok en gang være et eksempel på at taktisk suksess ikke omsettes i strategiske gevinster, skriver Max Boot ved Council of Foreign Affairs (CFR).

Midtøsten-forsker Elliott Abrams, også i CFR, tror imidlertid at den militære delen av USAs innblanding er over.

– Jeg mener den militære delen er over, til tross for Trumps trusler om flere soldater på bakken. Venezuelanerne ønsket Maduro ut og stemte mot ham. De stemte ikke for amerikansk styre, og å følge en slik linje vil skape ustabilitet – nettopp det Trump ikke ønsker.

VG spør Halvorssen:

– Er borgerkrig Venezuelas fremtid?

– Nei, borgerkrig forutsetter to væpnede leirer. Venezuelas sivile befolkning er fullstendig ubevæpnet, og landet er i overveldende grad utmattet og ønsker at dette skal ta slutt. Den reelle risikoen er snarere sabotører og lokal vold.

På lang sikt ser han to mulige alternativer:

1. enten et reelt, venezuelanskledet demokrati med gjenoppbygde institusjoner og tilbakevending av diasporaen.
2. eller et «styrt» system der de gamle nettverkene overlever under ny merkelapp og med utenlandsk innflytelse.

– Jeg er optimistisk. Jeg håper vi ikke ender opp som Burma eller Nicaragua etter at Ortega første gang ga fra seg diktaturet etter et tapt valg, men beholdt kontrollen over militæret, sier Halvorssen.

I både Burma og Nicaragua har avgåtte statsledere tatt makten gjennom militærkupp, i henholdsvis 2021 og 2007. Begge tilfellene har vist at en deomkratisk overgang kan reverseres, dersom militæret ikke slipper makten fullstendig.

– Det vil ikke bli pent

Selv om det mest optimale vil være en reel menneskerettighetsstat og rettsstat, tror Halvorssen det er mer realistisk å forvente en trinnvis og forhandlet overgang.

– Det vil ikke bli pent – det vil bli kontrollert.

Han tror overgangen vil bli som en gradvis «skrelling»av systemet, heller enn at hele regimet skal kastes:

«Hardlinerne» skal filtreres ut. Omfattende kriminelle nettverk i landet må avvæpnes og militæret avpolitiseres. Valg kan først gjennomføres når grunnleggende friheter og valgsystemet er troverdige, mener Halvorssen.

Det kan bli en kronglete og kaotisk prosess.

– Det er langt bedre at Machado ikke er en del av det potensielle kaoset, sier Halvorssen.

– Den mest populære politikeren

Opposisjonsleder og fredsprisvinner Maria Corina Machado står foreløpig på sidelinjen av omveltningene i Venezuela, til tross for hennes popularitet i landet.

– Hvis valget var i morgen, eller om seks måneder eller et år, er jeg sikker på at Machado ville vunnet med mer enn 70 prosent, kanskje til og med 90 prosent av stemmene, sier Halvorssen.

– Machado er den mest populære venezuelanske politikeren i landets dokumenterte politiske historie.

Men foreløpig har Trump avvist at Machado kan styre Venezuela nå, fordi hun «ikke har støtten eller respekten i landet».

– Det han har sagt, er at hun ikke er overgangsleder, og han har reist tvil om hennes evne til å håndtere maskineriet etter regimets fall – klassisk realpolitikk, sier Halvorssen.

Og det har et visst noe for seg. Avstanden mellom Machado og regimet er stor. Det ville vært vanskelig for henne å lede forhandlinger og overgangsprosesser.

– Nå ligger det i USAs hender, og oppgaven er formidabel.

Han understreker at Trump ikke har sagt at Machado ikke kan bli president i landet på et senere tidspunkt. Trump og Machado skal etter planen møtes i uken som kommer.