Herold

Høsten 2018 startet jeg som rådgiver i Skien kommunes interne bedriftshelsetjeneste, og der ble jeg møtt av kompetente kollegaer med lang erfaring innen HMS-arbeid.

Etter ett år tok jeg den obligatoriske BHT-grunnutdanningen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI. Jeg fikk tilbakemeldinger på at jeg hadde opparbeidet meg en god rolleforståelse og oversikt på fagområdet på relativt kort tid.

Det skyldes ikke at jeg var unik, men fordi jeg kom fra en godt drevet virksomhet med klare roller og tett samarbeid med organisasjonen. Flere av kursdeltakerne som kom fra en privat BHT mente jeg var heldig fordi forutsetningene for å lykkes som rådgiver er kanskje større når du er på «innsiden».

Som rådgiver i en intern BHT trenger ikke jeg tenke på fakturering eller mer salg. Jeg trenger heller ikke forholde meg til en person i organisasjonen som har oversikt over timebruk og hvem som skal få «lov» og «ikke lov» til å benytte seg av BHT. Det aller beste med å en jobbe i en intern BHT er at vi har forutsetninger for å gå i dybden i saker å organisasjonsnivå og individnivå, og ikke bare skrape i overflaten.

Dette er kjernen i en god bedriftshelsetjeneste: kontinuitet, kompetanse og nærhet til virksomheten. Når politikerne nå tenker at en løsning på de økonomiske utfordringene er å konkurranseutsette BHT, så ligger det i beslutningen at det ikke handler om kvalitet.

Selv om det også er et argument jeg har hørt bli nevnt i debatten, i både formannskapet og bystyret. Det virker på meg som at noen tror at det er «mer å velge i» hos en ekstern BHT. Vi har all nødvendig kompetanse en BHT skal ha for å gi de beste rådene og oppfølging av arbeidsmiljø spørsmål og utfordringer, og vi blir hvert 5. år godkjent av Arbeidstilsynet.

Det er mange deler ved denne prosessen jeg undrer meg over.

Et av spørsmålene jeg sitter med er om administrasjonen har sett på muligheter for å organisere BHT på en annen måte? Det blir også sagt i debatten at kommunen nå og i fremtiden vil være preget av omorganiseringer, sammenslåinger og at vi som ansatte vil måtte forholde oss til raske endringer.

Det jeg hører da er at det kan bety økt behov for BHT- tjenester i fremtiden. Hva vil det koste når vi velger bort det vi allerede har? Tenker kommunen at den kunnskapen vi har opparbeidet oss ikke er nyttig for organisasjonen dersom beslutningen er å kjøpe tjenesten eksternt?

Det største spørsmålet jeg sitter med er hvorfor kommunen velger BHT som en «pilot» for konkurranseutsetting?

De velger å gå for den enheten i kommunen som har kompetanse på arbeidshelse! De siste to årene har BHT i samarbeid med kommunalområdet helse og velferd opparbeidet nyttig kunnskap om hvordan fagområdet kan jobbe effektivt med å redusere arbeidsrelatert sykefravær.

BHT har bistått fagområdet med ca. 1900 arbeidstimer fordelt på 73 avdelinger. BHT har bistått leder, verneombud og tillitsvalgte med å kartlegge risiko knyttet til arbeidsmiljøfaktorer som på sikt kan føre til fravær. Ansatt har fått muligheten til å medvirke og utarbeide tiltak som skal være med på å redusere belastning og forebygge arbeidsrelatert fravær. Denne kunnskapen må en ekstern BHT opparbeidet seg på nytt. Forskning kan si oss noe, men den gir ikke kunnskap om hver avdeling og deres arbeidshverdag. Den må oppleves igjennom møte med ansatte, som hver dag kjenner det fysisk og psykisk.

En ekstern aktør vil levere lovpålagte tjenester akkurat som oss og de vil også støtte seg på samme forskning og råd, akkurat som oss. Det kommunen vil miste er den lokale forankringen og den langsiktige relasjonen som gjør forebyggende arbeid effektivt.

Jeg vil takke for alle som kommer med heiarop fra sidelinjen, takk til de som har uttalt seg i media og til alle politikere som har bidratt med både kunnskap og konstruktive innspill i debatten!