Ultraprosessert mat er ikke det verste du spiser
Nytt Ă„r, nye lĂžfter: Vi teller kalorier, kutter sukker og planlegger grĂžnnere matvalg. Men hva hjelper det hvis maten kommer med en dĂždelig blindpassasjer?
En studie fra Columbia University viser at én enkelt liter flaskevann inneholder i snitt 240.000 plastpartikler. De fleste er sÄ smÄ at de kan trenge gjennom tarmveggen og inn i kroppen. Vi fÄr altsÄ i oss plast hver dag fra maten vi spiser, vannet vi drikker, luften vi puster, og alt vi tror er trygt.
Samtidig gÄr debatten i Norge hÞyt om ultraprosessert mat.
Hva er det egentlig i maten som gjĂžr oss syke?
For noen er svaret fett, sukker og salt. For andre er det antall ingredienser. Men hva med den usynlige, dĂždelige blindpassasjeren vi aldri snakker om â plasten?
Stoffet bidrar til 100.000 dĂždsfall
Plastkjemikalier som ftalater, fenoler og bisfenol A er navn fÄ kjenner til, men som finnes i kroppen til de fleste av oss. De lekker fra emballasje og over i mat og drikke og finnes i alt fra brusflasker og matbokser til Takeaway-beholdere og kokeposer.
En studie publisert i Circulation, et av verdens mest anerkjente helsetidsskrifter, anslÄr at disse stoffene kan bidra til opptil 100.000 dÞdsfall i Äret i USA, sÊrlig gjennom hjerte- og karsykdom.
Likevel handler matdebatten fortsatt mest om karbohydrater, kalorier og prosesseringsgrad, ikke om kjemien i emballasjen.
Plast i eggstokker og sĂŠdceller
Er vi trygge i Norge? Vi liker Ă„ tro at vi er det.
Norge forbindes med ren luft, friskt vann og trygge matvarer. Men plastkjemikalier er funnet i norsk fjellĂžrret, i oppdrettslaks og i norskprodusert babygrĂžt.
Mikroplast er pÄvist i morkake, navlestreng, eggstokker og sÊdceller.
Vi beskytter barna vĂ„re mot sukker og skjerm, men ikke mot det som kommer med maten, leken og luften. Og det er kanskje nettopp derfor det er sĂ„ vanskelig Ă„ gripe. Plast er usynlig. Den smaker ikke, lukter ikke â men er overalt.
Ingen krav om merking av plastkjemikalier
Ultraprosessert mat blir nÄ sammenlignet med tobakk; vanedannende, sykdomsdrivende og beskyttet av en industri som motarbeider regulering. Men kanskje glemmer vi det mest ultraprosesserte av alt: Emballasjen.
Plast er ikke bare rundt maten, den ender opp i maten og til slutt i kroppen.
Det finnes ingen krav om merking av plastkjemikalier i matkontaktmaterialer. Vi diskuterer advarselsmerking av ferdigmat, men godtar plastglass pÄ fly, plastbestikk pÄ sykehus og mat kokt i plastposer.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73131
Kan skade hjertet
Vi trenger en ny ĂŠra for folkehelse. En som ogsĂ„ ser pĂ„ hva maten kommer i og hva det gjĂžr med kroppen vĂ„r. Kanskje bĂžr vi begynne Ă„ merke maten for emballasjen â ikke bare innholdet.
For nÄr forskningen viser at mikroplast og plastkjemikalier kan skade hjertet, forbrenningen, hormonene og fruktbarheten, er det ikke lenger et personlig valg. Det er en politisk plikt.
Dette er en usynlig helsekrise. Vi har snakket nok om kaloritelling. NÄ er det pÄ tide Ä telle plastpartiklene.