Herold

SKIEN: Tove Dalene Wærnes var på vei i sin datters bryllup da hun fikk telefonen. – Jeg ble litt satt ut, forteller hun.

- Driver et underskuddsforetak

- Havnet midt oppe i et bryllup

Hun opplever en hverdag hvor hun møter mennesker med traumatiserte dager og mennesker i rus. De er hos henne alle sammen; barn som har vokst opp med en forelder som ruser seg, foreldre som opplever at et barn ruser seg, eller en ungdom med en søster eller bror som ruser seg.

Det er mange triste historier og tragiske skjebner, men midt oppi alt, dukker det også opp noen lysglimt.

Tove Dalene Wærnes forteller om en gave som plutselig dumpet ned i fanget hennes.

– Dette er noe jeg brenner for, og som virkelig varmer. Å få en pengegave som dette, kommer utrolig godt med, sier hun og forteller om den dagen hun satt og skrev en epost til Krogsveen og deres pepperkakeauksjon som hvert år genererer en god slump penger til et veldedig formål.

– Vet du om noen som trenger penger?

– Jeg satt og skrev en epost og tenkte faktisk at dette kan være noe som går rett inn i hjertene. Barn som hjelper barn. Det er jo barna som baker pepperkakehus, og barn som mottar disse pengene. Sånn sett er det jo litt fint, sier hun og forteller om Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) som tilbyr pårørende til rusavhengige og psykisk syke både én til én-samtaler og gruppesamtaler – og pågangen er økende.

Nylig foreslo politikerne i Skien at de skulle kutte i det årlige tilskuddet på 500 000 kroner til dette tilbudet, noe de er helt avhengige av.

Frykter kutt: – Nå er vi alvorlig bekymra

– Vi fikk heldigvis reddet det slik at ikke det ble noe av det kuttet. Men fremdeles – vi driver jo et underskuddsforetak, og alt som kommer inn er kjærkomment, forteller hun, som lover litt ekstra til barna framover.

Hun har jobbet med pårørende til rus i ti år, og vet hvor mye som trengs.

– Vi gir mellom 10 000 og 15 000 samtaler i året og det er om lag 450 000 barn som lever med en forelder som ruser seg eller er psykisk ustabil. Og til de som ruser seg vet vi at det er sju–åtte pårørende, forteller Tove, som nå gleder seg til å kunne gi litt ekstra til de som har det vanskelig.

• Nå kan vi gi litt ekstra, som å bidra med litt aktiviteter, bursdager og sånt som koster litt ekstra. Kanskje vi kunne hatt en vernepleierstudent på besøk, en som er litt yngre enn oss, sier Tove og smiler.

Hun ble litt satt ut da nyheten om pengegaven kom.

– Jeg var på vei til bryllupet til datteren min da Henrik Tangen fra Krogsveen ringte for å fortelle at de hadde valgt ut oss til å motta årets pengegave. De auksjonerer jo hvert år bort pepperkakehus til inntekt for en god sak, og i år ble det oss. Han var ute i TA og etterlyste mottakere til denne pengegaven, og det var fritt fram å søke. Jeg var optimistisk, og satt meg ned og skrev en søknad. Ikke lenge etter kom det en telefon fra Henrik som fortalte at det ble oss. Jeg var overlykkelig, men satt som sagt i en bil på vei til bryllupet og måtte be Henrik ringe meg tilbake. Han kunne jo ikke vite at han havnet midt oppe i et bryllup, men det var jo egentlig bare dobbel lykke, smiler Tove, som ennå ikke vet hvor mye penger det er snakk om.