Herold

Tre unge menn er alle dømt for å ha satt opp en såkalt «honningfelle» og lurt tre menn til å tro at de skulle kjøpe sex av den fiktive «Stacy».

Oppsummering 'Kort oppsummert'

(Hamar Arbeiderblad): Flere brutale ran i Hamar i mai 2025 avdekket en kynisk kriminell metode kjent som en «honningfelle».

Tre menn ble lokket til avsidesliggende steder, under dekke av et stevnemøte, for så å bli overfalt og ranet av en gjeng maskerte unge menn.

Metoden involverte en falsk profil, «Stacy», på Snapchat, som ble brukt som lokkedue. Over dager og uker bygget gjerningspersonene opp en forventning om intimitet eller et møte, før de ba ofrene møte opp på nøye utvalgte, bortgjemte steder.

Da «Ivar» ankom parkeringsplassen på Hedmarkstoppen en kveld i mai, ble han møtt av maskerte menn med balltre og stang, som sparket, slo og ranet ham for 1.500 kroner.

Det skulle vise seg at «Ivar» ikke var den eneste.

Også «Jens» og «Kjell» ble ofre for samme fremgangsmåte, ranet for henholdsvis 8.000 og 3.300 kroner, og i ett tilfelle også utsatt for vold. Totalt klarte gjerningspersonene å rane til seg 12.800 kroner. Sistnevnte er bosatt i Gjøvikregionen.

Nå har dommen falt i saken, og retten har tvilt seg fram til en avgjørelse for spesielt en av de unge gjerningsmennene.

Honningfellene

Slik var anslaget

Da de tre gjerningspersonene måtte reise seg foran dommeren i Østre Innlandet tingrett, erklærte de seg skyldige eller delvis skyldige i tiltalen mot dem.

Da retten skulle avgjøre og vurdere skyldspørsmålet, brukte de mest tid på det siste ranet på Hedmarkstoppen – hvor offeret «Ivar» ble utsatt for både slag og spark.

Metoden for å lokke til seg ofrene var lik i alle tre sakene. I denne saken er lokkeduen profilen «Stacy» på Snapchat.

Det ble utvekslet meldinger for å bygge tillit og forventning. Målet var å få offeret til å tro at de skulle på et stevnemøte eller ha sex.

Slik lures ofrene inn i fellen: De avtalte å møte «kvinnen» på et spesifikt sted. Stedet er nøye utvalgt av gjerningspersonene: Gjerne litt bortgjemt, men offentlig nok til at det virker trygt for offeret.

Når offeret ankommer, finnes ingen kvinne. Da skjer anslaget.

«Ivar» ankommer parkeringsplassen på Hedmarkstoppen like før klokken 19.45 om kvelden den 27. mai i år. Samtidig satt fire unge menn med masker foran ansiktet i en bil på veg til det samme stedet.

To av dem i bilen uttrykte at de ikke ønsket å utøve vold mot «Ivar», og det ble derfor enighet om at de to andre i bilen skulle gå til møteplassen for å konfrontere offeret «Ivar» – de to andre skulle holde utkikk.

Den eldste, han som kjører bilen, tok med seg en halv meter lang jernstang fra bilen. Den andre plukker med seg en spiss stokk eller staur på veg til konfrontasjonen.

«Ivar» forlater bilen sin og beveger seg oppover en skogsbilveg fra parkeringsplassen og mot baksiden av idrettshallen på Hedmarkstoppen. De bevæpnede gjerningsmennene ble varslet om at «Ivar er på veg.

Retten beskriver konfrontasjonen slik, og det var i retten i det vesentligste enighet om hendelsesforløpet.

På vei oppover skogsbilveien ble «Ivar» møtt av NN og XX. Begge to var maskerte og bevæpnet med henholdsvis jernstang og trestokk/staur. «Ivar» snudde og begynte å løpe nedover mot parkeringsplassen. NN og XX løp etter, og begge to utøvet vold for å stanse «Ivar».

Det er enighet om at «Ivar» falt og ble liggende på bakken. Så kom de to øvrige gjerningspersonene til stedet, og alle fire sto til slutt i en ring rundt «Ivar», og en eller flere av dem krevde at han ga fra seg kontantene han hadde med seg, noe han etterkom.

«Ivar» ble ikke utsatt for vold mens han lå på bakken. Han kom seg etter hvert på beina, fikk tak i trestokken/stauren som lå ved siden av og holdt den opp mot de tiltalte som et slagvåpen. De tiltalte løp da fra stedet.

Offeret ble påført et stort blåmerke på baksiden av kneet. Om kvelden skrev gjerningsmennene til hverandre på Snapchat: «senga («Ivar») med en metal pinne i kneet».

Samlet mener retten at «Ivar» ble slått minst en gang med jernstangen og minst en gang med trestokken.

Fjerdemann i gjengen har fått avgjort sin sak tidligere med ungdomsoppfølging.

Smartembed for https://services.api.no/api/componenthub/v1/dashboard?component=kilde_persongalleri&pgid=5e732de1-b92c-436d-80b6-1970bac7d743

Slik fant de gjerningspersonene

Politiet kom på sporet av gjerningspersonene etter «Ivars» anmeldelse den kvelden.

En storstilt aksjon førte til pågripelse av sju unge menn i slutten av tenårene.

Politiadvokat Anders Møllersen bekreftet at de raskt koblet sakene til fenomenet «honningfeller», og selv om metoden kan minne om «pedo-hunting» – der unge menn konfronterer menn de mistenker for pedofili – slo politiet fast at hovedmotivet i disse tilfellene var ran og utpressing.

De kriminelle skal ha brukt «pedo-hunting»-narrativet som et påskudd for å rettferdiggjøre ranene.

BIO embed Anders Møllersen politiadvokat

Ifølge Møllersen var de tiltalte fullstendig ukjente for politiet fra før. Samtidig har det kommet fram at to av de fornærmede er ilagt forelegg for forsøk på kjøp av seksuelle tjenester, en detalj som understreker honningfellens makt: offerets skam gjør det vanskelig å anmelde.

Før «Ivar» ble overfalt på Hedmarkstoppen hadde «Kjell» og «Jens» lidd samme skjebne et annet sted i byen. Den ene samme kveld, og den andre tre dager tidligere.

Framgangsmåten er den samme, men kun én av disse blir utsatt for vold. Begge blir ranet for kontanter.

Tidslinje for honningfellene

Slapp fengsel

I sin dom legger retten vekt på at alle ranshandlingene er begått av flere gjerningspersoner i fellesskap, etter relativt omfattende planlegging.

De mener ranet av «Ivar» er det mest alvorlige. Her ble det utøvet vold med slagvåpen av maskerte gjerningspersoner.

For to av gjerningsmennene skriver retten at de begge er med på to av ranene, og mener at det samlede straffeutgangspunktet er fengsel i over ett år. Begge får imidlertid strafferabatt for å ha gitt en uforbeholden tilståelse i retten og var under 18 år da ranene skjedde.

Begge disse to er dømt til ungdomsstraff.

For sistemann, mannen som på gjerningstidspunktet var over 18 år, er retten mer i tvil. Han skal dømmes for medvirkning til tre ran, og for å ha vært sentral ved planleggingen og vold ved to anledninger. Han får ikke fradrag på grunn av alder.

I formildende retning skal det gjøres et betydelig fradrag for at han både har avgitt en uforbeholden tilståelse og i vesentlig grad bidratt til oppklaring av lovbrudd som både var kjente og ukjente for politiet da han valgte å avgi forklaring.

Han erkjente umiddelbart sin involvering i ranet mot «Ivar» og opplyste også om at han hadde deltatt i to andre ran av lignende karakter. Han forklarte seg både om egen og andres involvering i ranene, og ga politiet tilgang til sine digitale medier for videre etterforskning.

Møtende aktor har opplyst at hans bidrag i betydelig grad har lettet politiets etterforskningsarbeid.

Retten mener også at hensynet til rehabilitering veier tungt i foreliggende sak. Han har ingen tidligere kjent straffehistorikk og går sisteåret på videregående skole og har ingen fraværsproblematikk. Etter hendelsen har han tatt flere grep for å distansere seg fra kriminell aktivitet i fremtiden. Han har skaffet seg deltidsjobb der han får gode skussmål.

Retten har etter en samlet vurdering, og under sterk tvil, kommet til at hensynet til straffens formål i denne konkrete saken ikke taler mot en reaksjon i frihet. Sterke grunner taler for at han idømmes samfunnsstraff.

18-åringen dømmes derfor til samfunnsstraff i 417 timer med en gjennomføringstid på ett år og tre måneder, subsidiært fengsel i ett år og to måneder.

– Det er altså så drøyt

Krimekspert i HA, Trond Svendsen, mener saken har en veldig spesiell karakter.

– Denne saken er temmelig utrolig, sier han.

– Tre unge menn i skolealder uten en kriminell løpebane fra før som lokker tre voksne menn til kjente steder i Hamar, maskerer seg, truer og bruker vold. Og det bare for noen små tusenlapper. Det er altså så drøyt, mener Svendsen.

Bio Trond Svendsen Krimekspert

Han registrerer at tingretten bruker hele verktøykassa si når det kommer til straffene.

– Jeg tenker dem som nå er dømt, bør bruke den sjansen de har fått av retten godt. Retten har vært i en forståelig tvil når det kommer til ham som har vært sentral i planleggingen av alle tre ranene. Han har vært «farlig nært» et lengre opphold i fengsel.