Herold

Skole berører oss alle sterkt. Det handler om barna våre – om trygghet, tilhørighet og framtidshåp – og det er derfor naturlig at engasjementet er stort. Som voksne har vi et ansvar for å løfte fram våre synspunkter. Samtidig er det de folkevalgte som til slutt må ta de krevende og ofte smertefulle beslutningene, på vegne av fellesskapet.

Når det gjelder framtida til Helleland skole, handler saken om langt mer enn isolerte utgiftsposter i kommunebudsjettet. Debatten må også omfatte grunnleggende spørsmål om matsikkerhet, bosetting, næringsutvikling og hvilket forpliktende ansvar Eigersund kommune tar for sine bygder – og for framtida.

Administrasjonen begrunner forslaget om nedleggelse med behov for innsparinger og høye kostnader per elev. Det er både legitimt og nødvendig at kommunen har kontroll på økonomien, og at konkrete kostnader vurderes grundig. Dette er en del av administrasjonens ansvar. De folkevalgte, som skal fatte det endelige vedtaket, må imidlertid basere sine beslutninger på et bredere vurderingsgrunnlag og en helhetlig samfunnsvurdering.

Å endre skolestrukturen uten å ta hensyn til helheten i et lokalsamfunn med betydelig verdiskaping og dokumentert vekstpotensial innen en av våre mest beredskapskritiske næringer, kan vise seg å være et strategisk feilspor.

Helleland, som et sentralt matproduserende landbruksområde, har de siste årene vært utsatt for ekstraordinære belastninger. Med bred støtte fra Dalanes befolkning og lokale politikere ble planinitiativet fra Norge Mineraler avvist i desember 2024 – et vedtak det er god grunn til å verdsette, særlig i lys av alvorlige forhold som senere er avdekket gjennom nasjonal og internasjonal medieomtale. Selv om saken formelt ikke er endelig avsluttet, har kommunen nå et tydelig handlingsrom til å avvise dispensasjoner fra LNF-formål og plan- og bygningsloven i forbindelse med omsøkt prøvedrift på Dybing/Hetland.

Midt i dette ser vi nå tegn til en gryende optimisme. Bygda er i ferd med å reise seg, og stadig flere unge viser vilje til å overta og investere i landbruket. I en slik situasjon blir skole og barnehage selve navet i videre vekst og utvikling. Mange av barna og ungdommene som sokner til Helleland skole, har allerede lang skolevei. Dersom belastningen økes ytterligere gjennom nedleggelse av skole – og eventuelt barnehage – er risikoen stor for en gradvis nedbygging av dette viktige landbruks- og bosettingsområdet.

Konsekvensene kan bli fraflytting, redusert næringsaktivitet, svekket matberedskap og på sikt lavere skatteinntekter, dette for en kommune som i utgangspunktet søkte å spare penger. Innsparinger på kort sikt kan dermed raskt bli spist opp av tapte inntekter, svekket verdiskaping og redusert rekruttering til landbruket.

Helleland skole er nylig opprustet, har gode uteområder og kapasitet til flere elever. Bygda har i tillegg sterke rammevilkår for videre utvikling, med nærhet til viktige samferdselsårer, landbrukskontor, velfungerende innkjøpslag, teknisk verksted og bønder som investerer og satser. Dette skaper arbeidsplasser, tiltrekker barnefamilier og bidrar til å sikre elevgrunnlaget over tid. Helleland er derfor ikke ei bygd på vei ut, men et område med reelt vekstpotensial.

I møte med ungdom i forbindelse med gruvesaken ga ordføreren uttrykk for at Helleland skole ikke skulle legges ned. Sammen med senere tilstedeværelse ved åpningen av nytt fjøs på Hetland og etableringen av 5G-nett i Skailand-området, har dette blitt oppfattet som positive signaler om Helleland som satsingsområde. Når bygda samtidig er et nøkkelområde for landbruk, framtidig matproduksjon og beredskap, kan løsningen ikke være å redusere nettopp det tjenestetilbudet som gjør Helleland attraktivt for unge familier.

Å bevare Helleland skole kan derfor ikke sees som en isolert utgiftspost, men som en langsiktig investering i matproduksjon, levende lokalsamfunn og en bærekraftig kommuneøkonomi.