Herold

Da jeg 1. nyttårsdag hørte Statsministerens nyttårstale, var det især en ting jeg følte et ubehag av. Det var hans omtale om urolighetene i verden og at vi skulle være forberedt. Han sa: Det er større alvor i verden, det er krig i Europa. Så ja, også vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge. Dette sett i sammenheng med at vi nå har gått inn i Totalforsvarets år, og at regjeringen har satt av 81 MNOK til beredskap i årets statsbudsjett, tilsier at vi står ovenfor en helt annen situasjon nå enn tidligere. Dette betinger en bedre og styrket beredskap. I den forbindelse må kommunene også forberedes seg, slik at de har beredskapen inntakt for innbyggerne hvis de digitale løsningene settes ut av funksjon.

Det er mange måter å styrke beredskapen på. Både det du og jeg kan gjøre, men kanskje det viktigste er hva vår Regjering kan bidra med for fellesskapet og nasjonen. Noe av det viktigste er å ha gode logistikkløsninger og sikre kommunikasjonslinjene for å nå ut til landets innbyggere og næringsliv. For slik verden har blitt kan den digitale infrastrukturen være det mest sårbare. Vi har sett dette i bla. Ukraina, der det siste som er igjen av det som fortsatt fungerer, er det nasjonale postselskapet.

I 2024 leverte det regjeringsoppnevnte postutvalget sin rapport. Av rapportens nær 100 sider, nevnte de beredskap med halvannen side. Postbudene i Norge når i dag de aller fleste av oss, enten du bor i Elgå, Tyinkrysset eller langt inne på Finnskogen. Hvordan skal disse nås med informasjon i en krisesituasjon. Og hvordan skal det lokale næringsliv kunne opprettholde sin virksomhet hvis ingen forsyner de med varer og deler for å fungere? I dag serves disse av og med postbudet.

Med forslaget til ny postlov, ligger det an til at det i fremtiden blir omdeling 1 dag i uka. Dette med bakgrunn i at vi sender færre og færre brev, en utvikling vi ser vil fortsette. Da vil det være naturlig at Posten Bring vil måtte redusere sin bemanning og dermed svekke mulighetene for å nå alle overalt. Bla. Posten Bring og KS ser derimot muligheter for å imøtekomme vårt fremtidige behov – ikke bare mht. beredskap som er det viktigste, men også for å møte fremtidens behov for å møte den kommende eldrebølgen. Dette kan gjøres med å implementere dørterskeltjenesten, som har blitt prøv ut i 10-12 kommuner med stor suksess. Regjeringen har selv fremmet en Bo lengre hjemme reform, men da vi ser at kommuneøkonomien er under voldsomt press, kan vi undres hvordan dette skal fungere. Kan ikke regjeringen da se helheten på vegne av befolkningen - der også ca 600.000 er ikke-digitale, iverksette den nevnte tjenesten? Dette vil etter Oslo Economics beregninger spare samfunnet for store beløp. Og imøtekomme de eldre og ikke-digitale, uten å hverken koste kommunene store beløp eller «tråkke i andres bed» mht. etablerte løsninger.

Men til dette har jeg en stor bekymring, og det er den sektorvise tenkingen. Økonomien til Samferdsel, helse, de som styrer beredskap, og kommuner, er silobasert og de tenker kun på sitt eget. Etter min mening har de ikke evne til å se helheten. Dette håper jeg nå Regjeringen gjør, for dette handler om din og min hverdag hvis det verste skjer.

For har først Posten Bring nedbemannet og tatt bort det landsomfattende nettverket sitt, vil det være så godt som umulig å bygge opp igjen i en krisesituasjon. Dette mener jeg våre politikere også burde forstå.