Herold

Ønsker du å spise mindre ultraprosessert mat? Denne enkle byttelisten kan være første steg på veien.

Nettavisen: Ultraprosesserte matvarer inneholder ofte mange ingredienser. Det er imidlertid ikke antallet ingredienser i seg selv som gjør varene ultraprosessert, men hvordan disse ingrediensene er satt sammen.

Stoffer som ikke finnes i et vanlig kjøkken er typiske tegn på at varen er ultraprosessert. Dette inkluderer tilsetningsstoffer som stabilisatorer, emulgatorer, fargestoffer, smaksforsterkere og kunstige søtstoffer.

Om varen inneholder bare én slik ingrediens klassifiseres den som ultraprosessert. Det samme gjør den om den inneholder 80 ulike tilsetningsstoffer, slik enkelte produkter faktisk gjør.

Nettavisen har sett på hvilke type produkter som inneholder flest slike stoffer. Lenger ned i saken kan du se hvilke varer som er på tilsetningsstoff-toppen.

Økte risikoen for sykdom

Hvordan tilsetningsstoffer virker inn på helsen er omdiskutert. For å sikre at bruken av tilsetningsstoffer i mat og drikke er trygg, er det utarbeidet detaljerte risikovurderinger på bakgrunn av vitenskapelige vurderinger. Disse viser hvor mye og i hvilke produkter det er tillatt å bruke de forskjellige stoffene.

Samtidig har mange spurt seg: Hvordan påvirker kombinasjonen av ulike tilsetningsstoffer helsen vår?

For vi spiser jo sjelden tilsetningsstoffene isolert, men i kombinasjon gjennom industrimat. Og noen produkter inneholder altså langt flere slike stoffer enn andre.

Disse kombinasjonseffektene har det blitt forsket lite på. I fjor viste imidlertid en fagfellevurdert studie, publisert i anerkjente i PLOS Medicine, at bestemte kombinasjoner av slike tilsetningsstoffer kan øke risikoen for type 2-diabetes.

Forskerne fant også indikasjoner på at noen spesifikke tilsetningsstoffer fungerer ulikt i ulike kombinasjoner. De kan forsterke eller svekke hverandres biologiske effekt når de kombineres. Forskerne mener selv de bare er i startgropen for å finne ut hvordan ulike kombinasjoner påvirker kroppen.

– Mer forskning trengs for å få en dypere forståelse av potensielle interaksjoner mellom tilsetningsstoffer og metabolismen, konkluderes det i observasjonsstudien.

Hva er tilsetningsstoffer?

Skal sikre trygg bruk

Både EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), Mattilsynet og Den norske Vitenskapskomiteen for mat og miljø bidrar til å kontrollere og sørge for at stoffer som brukes i mat skal være trygge.

Seniorrådgiver i seksjon for kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, Ellen Kielland, har tidligere forklart at tilsetningsstoffer som ligner på hverandre, og som har lignende funksjon, ofte vurderes og reguleres sammen.

– Det vil si at det ved risikovurdering tas hensyn til den totale eksponeringen av stoffene, og den maksimale mengden som kan tilsettes i et produkt gjelder for hele gruppen samlet, uttalte hun til Nettavisen tidligere i år.

Ellen Kielland bio

PhD i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og i dag Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Erik Arnesen, har tidligere forklart til Nettavisen at det settes høye sikkerhetsmarginer når tilsetningsstoffer godkjennes.

– Man tar ofte utgangspunkt i den høyeste dosen som er påvist ikke å være skadelig for forsøksdyr eller mennesker. Deretter setter man tillatt mengde til 100 eller 1000 ganger lavere enn dette nivået. Så det er en ekstremt tydelig «føre var»-holdning til dette, fremholder han.

Likevel er ikke alle kombinasjoner av ulike stoffer testet, og det finnes altså studier som antyder problematiske kombinasjonseffekter. Samtidig har ultraprosessert mat gang på gang blitt koblet til en rekke sykdommer, og mat med mange tilsetningsstoffer er i høyeste grad ultraprosessert.

Er du redd for slike kombinasjonseffekter og ønsker å unngå ultraprosessert mat, kan det dermed være greit å vite hvilke varer som har mange tilsetningsstoffer. Litt lenger ned i saken kan du se 150 eksempler på slike varer.

Ulike grader av prosessering

Disse matvarene er fulle av tilsetningsstoffer

Tormund Gerhardsen har utviklet appen «Trygg Mat». Med den kan man, på samme måte som med appen «Frifor», skanne strekkoden på matvaren for å se detaljer om produktet. Blant annet kan man se om produktet er ultraprosessert.

Gjennom arbeidet med appen har han opparbeidet en database på titusenvis av produkter. Gerhardsen forteller at appen har hatt rekordvekst etter en stor studie i The Lancet nylig viste en rekke skadeeffekter ved ultraprosessert mat.

– Den siste måneden alene er det blitt skannet over 300.000 matvarer. Så bevisstheten rundt ultraprosessert mat er høyere enn noen gang, sier han.

På forespørsel fra Nettavisen har han undersøkt innholdet i ulike produkter, for å se hvilke varer som har flest tilsetningsstoffer. Varene i databasen er blitt kategorisert etter antall tilsetninger som er medvirkende til at matvaren klassifiseres som ultraprosessert.

Det må samtidig tas forbehold om at oversikten ikke er vektet med tanke på hvor mye det er brukt av hver tilsetning, og hvordan det konkret påvirker produktet.

Tabellen med nesten 150 produkter er utarbeidet på bakgrunn av forhåndsvalgte kategorier og må kun ses på som eksempler, og en pekepinn på hvilke typer produkter som har flest tilsetningsstoffer. Det er ikke en komplett oversikt.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/2HyBo/1/

Som du kan se av tabellen er det mange produkter som har en del tilsetningsstoffer, som ikke går inn i ultraprosessert-kategorien. Tilsetningsstoffer som er der for å bedre matsikkerhet og holdbarhet, gjør ikke et produkt ultraprosessert. Dette gjelder i hovedsak konserveringsmidler (E200-E299) og antioksidanter (E300-E399).

Tilsetningsstoffer som anses som matsminke, bidrar på sin side til å gjøre produktet ultraprosessert. Eksempler på dette er aromastoffer, konsistensmidler, kunstig søtning, smaksforsterkere og fargestoffer.

Lanserer bytteliste

Ønsker du å begrense antall tilsetningsstoffer du inntar gjennom kostholdet finnes det også mange produkter i butikken med få ingredienser, som ikke er ultraprosesserte.

Maja Skogstad promoterer ofte slike varer. Hun har en master i samfunnsernæring og driver selskapet Barnematbyen. Hun har lenge profilert seg på å trekke fram helseeffektene ved næringsrike råvarer, og hvordan ultraprosessert mat kan fortrenge disse – ofte med mindre råvare og flere tilsetningsstoffer som konsekvens.

Hun framholder at selv om det ikke er gjort mye forskning basert på enkeltmatvarer, så vil vi ende opp med et mer næringsfattig kosthold om vi velger den ultraprosesserte varianten i mange matvaregrupper.

– Vi vet ikke akkurat hva som påvirker helsen vår mest og på hvordan måte. Er det smaksforsterkere som er verst? Konsistensmidler? At maten er myk? Søtstoffene? Mangel på råvare og fiber? Vi vet ikke. Men summen av ulike faktorer gjør at produktene, over tid, trekker kostholdet i en dårligere retning, hevder hun.

I tabellen under har Skogstad valgt ut en liste med ultraprosesserte produkter som har flere av disse kjennetegnene.

– Disse mener jeg sannsynligvis kan være verre enn et produkt som eksempelvis kun har ett unødvendig tilsetningsstoff, sier hun.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/3Ib64/2/

Skogstad anbefaler å se på kategorien «ultraprosessert» som en skala.

– Noen ultraprosesserte produkter er «skikkelig» ultraprosesserte, mens andre havner akkurat innenfor definisjonen, sier hun.

Skogstad har laget flere oversikter over ultraprosesserte produkter og alternativer man kan bytte til. Her er noen eksempler. Produktene til venstre i hvert bilde er ultraprosesserte:

I denne Instagram-posten kan du se enda flere eksempler på ultraprosesserte produkter, og alternativer som er mindre prosesserte:

Smartembed for https://www.instagram.com/reel/DSC4UrAiE-t/?utm_source=ig_web_copy_link&igsh=MzRlODBiNWFlZA==

Om du ønsker mindre ultraprosessert mat i ditt kosthold påpeker Skogstad at det er lurt å ta utgangspunkt i det du spiser mest og bytte ut det.

– Som for eksempel å bytte fra ultraprosessert til ikke ultraprosessert brød, om du spiser mye brød. Spiser du ultraprosessert guacamole tre ganger i året er det ikke det som er mest utslagsgivende, sier hun.

Kan nærme seg merkeordning

Skogstad har i lang tid advart mot ultraprosessert mat, og forteller at hun merker mindre motstand mot sine budskap nå enn hun gjorde tidligere.

De siste årene er det også blitt gjort stadig mer forskning på ultraprosessert mat, og flere er blitt oppmerksomme på den.

– Et klassisk motargument har eksempelvis lenge vært at både seigmenn og butikkbrød kan være ultraprosessert, og at kategoriseringen derfor er ubrukelig. Men folk skjønner nå at dette blir en for enkel bortforklaring. Det handler om å velge mindre prosesserte alternativer innen den enkelte kategori. Altså velge et renvare-brød istedenfor et ultraprosessert brød, forklarer Skogstad.

Høyre har foreslått å innføre en ny merkeordning for ultraprosessert mat, og en kartlegging Aftenposten har gjort viser at det er flertall på Stortinget for forslaget. Partiet mener regjeringen nå må utarbeide en klarere definisjon av denne matkategorien, før det kan utarbeides en merkeordning for varer i butikk.

Samtidig har også Verdens handelsorganisasjon (WHO) nylig lansert planer om å formulere en ny, klar definisjon av ultraprosessert mat og utvikle globale retningslinjer for inntak av slike produkter.

– Dette viser at det skjer en endring nå på flere fronter, sier Skogstad optimistisk.

Ingen nye kostråd

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, har en rekke ganger uttalt at det ikke er noen planer om å inkludere anbefalinger rundt ultraprosessert mat i de nasjonale kostrådene. I forbindelse med de nevnte Lancet-studiene i november uttalte hun blant annet at man ikke kan bevise årsakssammenhenger mellom selve prosesseringsgraden og helseeffekter.

– Ettersom kategorien ultraprosessert mat både inneholder usunne produkter og matvarer som kan være en del av et sunt kosthold, er det ikke overraskende at kategorien som helhet er forbundet med økt risiko for sykdom, sa hun.

Granlund mener studiene ikke gir grunn til å endre de norske kostrådene, som i dag ikke inneholder noen generelle anbefalinger om å unngå ultraprosessert mat.

– Mat klassifiseres som ultraprosessert basert på bearbeiding og ikke helseeffekt. Derfor opprettholder vi fokuset på mer målrettede anbefalinger mot konkrete matvarer med etablerte, negative helseeffekter, uttalte hun til Nettavisen.

Divisjonsdirektøren påpeker samtidig at mange av disse varene også er ultraprosesserte.

– Ved å følge dagens kostråd, som inkluderer råd om å velge næringsrike råvarer og begrense inntaket av usunne bearbeidede matvarer, vil man automatisk redusere inntaket av mat som ikke er bra for helsen, konkluderte Granlund.