Herold

­

Bruken av fedmemedisiner har skutt i været verden over. Også i Norge.

Tall fra Apotekforeningen fra november i fjor, viste at nordmenn i løpet av 2025 ville bruke omtrent 2,6 milliarder kroner fra egen lomme på vektreduserende midler.

Eksempler på disse medisinene er Wegovy og Mounjaro, som begge inneholder hver sin kunstige versjon av tarmhormonet GLP-1.

I en ny studie har forskere nå sett på hva som skjer når folk slutter med disse medisinene. Og ifølge beregningene til forskerne er dette ikke særlig oppløftende.

For personer som slutter å bruke fedmemedisiner, kommer den tapte vekta tilbake på under to år. Dette skal gå betydelig raskere enn for folk som følger andre kurer, viser analysen.

– Folk som kjøper disse medisinene må være klar over risikoen for rask vektøkning når behandlingen er avslutta. Det sier forsker Susan Jebb ved Oxford University til BBC.

Susan Jebb er professor ved Oxford University. Hun forsker blant annet på helse, ernæring og fedme.

Kiloene rant av

Henning Andersen forteller at han alltid har vært aktiv og trent mye. Ingeniøren fra Stavanger har blant annet drevet med fotball, håndball og amerikansk fotball.

– Mitt problem er at jeg har vært overvektig siden jeg var ungdom, alltid hatt ekstra kilo på kroppen.

Andersen hadde prøvd mange ulike dietter, men med jojoeffekt.

I 2023 fikk han resept fra legen på fedmemedisin. Det tok litt tid før den begynte å virke. Men så begynte han å bli kvalm av å spise mye.

– Etter sommerferien rant kiloene av, og jeg gikk fra 115 til 95 kilo til cirka midten av desember.

Men etter hvert fant 42-åringen ut at han ikke kunne ta seg råd til å betale de over 3000 kronene som medisinen koster. Da kom kiloene krypende tilbake.

– Jeg måtte ta meg selv i nakken, sier han.

Fort ned og kjapt opp

Den nye studien baserer seg på en gjennomgang av 37 tidligere studier i samme kategori. Resultater fra i overkant av 9000 personer ble analysert. Så regna forskerne hvordan vekta ville utvikle seg.

Under selve behandlingen gikk folk på slike medisiner i snitt ned 8,3 kilo. Men i løpet av det første året uten medisiner, økte vekten igjen med 4,8 kilo.

Konklusjonen er at personer som sluttet å ta medisin, i snitt gikk opp 0,4 kg per måned. Folk så ut til å gå tilbake til sin opprinnelige vekt innen 1,7 år.

Tallene viser at dette nesten er fire ganger raskere sammenlignet med andre metoder.

Forskerne understreker at tallene kun er beregninger basert på at vekta fortsetter å øke etter ett år, da oppfølgingstiden av deltakerne i de ulike studiene varierte.

Ikke medisinene som er problemet

Sam West er forsker ved University of Oxford. Han mener den raske vektøkningen ikke skyldes selve medisinen.

– Dette gjenspeiler fedmens natur som en kronisk, tilbakefallende tilstand, sier han til The Guardian.

Forskeren mener medisinene ikke må oppfattes som en enkel løsning, men at man i tillegg må ha en helhetlig plan om vektreduksjon over tid.

Vil gjerne tilbake til sprøytene

Nå veier Henning Andersen rundt 105 kilo, ti kilo lettere enn der han starta i 2023. For å holde seg der, må han for eksempel minne seg selv på å ikke spise mer enn én porsjon til middag.

Han driver med periodisk fasting, det vil si at Henning ikke spiser etter klokka 19 på kvelden og fram til 11 på formiddagen.

– Jeg kjenner folk som har brukt sprøyter, der det ikke fungerer. Jeg kjenner også noen som har fått beskjed av legen om at det har gått for langt. Så det er individuelt hvordan det fungerer.

Selv om mannen fra Stavanger er komfortabel med hvordan kroppen er nå, kunne han gjerne tenkt seg å bruke fedmesprøyte igjen.

– Jeg kunne godt fortsatt med sprøyter hvis jeg hadde råd, eller at de var på blå resept.

– Ikke slutt brått

Jøran Hjelmesæth er professor, forsker og ekspert på fedme. Han sier det er én klar svakhet ved studien.

– Her har de rett og slett regnet med at farten i vektøkningen det første året er uendret de neste månedene.

Han sier folk bør vurdere om de har råd til å kjøpe sprøytene i minst ett år, før de eventuelt starter. For ingen veit hvor lenge man må bruke medisinene for å holde vekta.

Hjelmesæth har også råd til de som veit at de må slutte å bruke fedmesprøytene.

– Først og fremst; ikke slutt brått, da er sannsynligheten størst for at appetitten stiger raskt med følgende vektøkning.

Jøran Hjelmesæth er seksjonsoverlege ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo.

Det kan også være en fordel å jobbe ekstra med å få inn gode vaner, i tillegg til å trappe ned medisinbruken langsomt.

– Da kan det være lettere å holde på de gode levevanene og jobbe mot kroppens biologiske forsvarsmekanismer mot vekttap, som er sult og mindre metthet, avslutter han.

PS. Jøran Hjelmesæth har holdt foredrag og gitt råd til legemiddelselskapene som står bak fedmesprøytene Wegovy og Mounjaro. De siste to årene har honorarene han har fått gått direkte til forskningsavdelinga ved Sykehuset i Vestfold. I 2023 og tidligere fikk han betalt personlig.

Hvordan redusere sult og øke metthetsfølelse under nedtrapping?

• Velg lite prosessert, lite energitett, proteinrik og fiberrik mat.
• Spis regelmessig, langsomt og tygg maten godt, drikk vann før måltid.
• Vær fysisk aktiv, eksempelvis 30-60 minutter rask gange daglig.
• Ha en god søvnrytme.

(Kilde: Hjelmesæth/Norsk legemiddelhåndbok)