Herold

Den norske kryptogründeren David Sønstebø har tronet på inntektstoppen i Kongsberg i flere år. Hvordan fungerer egentlig kryptovalutaen? Og er det for folk flest?

Oppsummering 'Kort oppsummert'

(Laagendalsposten): Som en av grunnleggerne bak kryptovalutaen Iota, har David Sønstebø (36) vokst til å bli et kjent navn i Kongsberg.

Fra skatteåret 2017 til 2018, økte formuen hans fra 278.980 kroner til svimlende 294,7 millioner kroner.

Sønstebøs finansielle historie viser et marked med høy potensiell gevinst, men også stor usikkerhet og risiko.

Eventyret startet med Iota, et av de tidlige alternativene til bitcoin. Krypto-eksperten «Mr. Bitcoin», Bjørn Kienholz Bjercke, beskriver Iota som en futuristisk kryptovaluta man kan anse som maskinelle penger.

Hvordan det fungerer, kommer vi tilbake til.

Dette er kryptovaluta

Fra 0 til 913 millioner i formue

I løpet av åtte år har formuen til Sønstebø svingt mellom 0 kroner, helt opp i 913 millioner kroner i 2021. Etter et voldsomt fall, har de tre siste årene gitt gode, årlige gevinster.

I 2021 kjøpte Sønstebø en enebolig i Kongsberg for 10,4 millioner kroner, og i fjor vår overtok han nøklene til en fritidseiendom på Tjøme. Prislappen endte på 38 millioner kroner.

Ifølge en artikkel i E24, skal Sønstebø ha droppet ut av skolen som 17-åring for å drive med utvikling på egen hånd.

– Skolen var ikke noe for meg, og jeg kunne lære meg alt man lærer på universitetet på internett, sa Sønstebø til E24 i et intervju for noen år siden.

Det har ikke lykkes Laagendalsposten å komme i kontakt med David Sønstebø.

Har fulgt Sønstebø i mange år

Bjørn Kienholz Bjercke, eller «Mr. Bitcoin» som han også kalles, er seniorrådgiver i Regnskap Norge og ekspert på blokkjedeteknologi og bitcoin.

Han har fulgt David Sønstebø i mange år.

– Jeg møtte han på Oslo Block Chain Day for mange år siden og har pratet med han på telefonen og i chat mange ganger, forteller Bjercke.

Mens mange ser på kryptovaluta som digitale penger for mennesker, forklarer han at Sønstebø har bygget et system for maskiner og sensorer.

Iota er en annerledes krypto enn hva folk flest kjenner til. Man kan anse det som maskinelle penger.

– Det er små sensorer du kan se for deg i biler eller bygninger. Det er på mange måter ikke noe penger her, Iota er mer sensorteknologi, forklarer Bjercke.

Han utdyper:

– Om du står i trafikken med en selvkjørende bil og har lyst til å komme deg raskt til jobben, men de andre i trafikken ikke bryr seg om de kommer ti minutter senere, så kan Iota hjelpe deg med å betale deg gjennom trafikken. Selvkjørende biler kan i fremtiden betale hverandre for å slippe forbi i trafikken.

Eller om du ser for deg en skyskraper som har blendere for solen. Der kan du bruke Iota for å stille inn blenderne slik at hver gang temperaturen når en viss grad, eller lysstyrken på en side av bygningen blir for sterk, så kan Iota-nettverket stenge av alle blenderne på den siden.

– Ganske futuristisk

– Det er ganske futuristisk, men det er samtidig ting vi ser allerede nå hvor Iota kan bli veldig verdifullt i en slik type verden hvor det for eksempel er mye sensorer i selvkjørende biler. Det er en slangs intern-økonomi i en AI-verden, forklarer kryptoeksperten.

I en fremtid med selvkjørende biler kan en bil som opererer som taxi kjøre opp til en strømkontakt og betale strømmen i Iota.

Bjercke ser ikke for seg at vanlige mennesker kommer til å forholde seg til noe annet enn dollar og kroner med det første.

– Mens vi bruker digitale enheter til å betale nå, så blir dette konvertert til Iota som bilen og maskinene kjenner til. Det er en veldig god modell for sensor-økonomi i fremtiden.

Han mener at det Sønstebø har funnet opp, fungerer.

– Det går an å gå på en børs og kjøpe Iota kryptovaluta i dag. Det er en ganske nisje tankegang, men nok til at David er en av de rikeste i landet i dag.

Bjercke mener at Sønstebø ikke nødvendigvis er en krypto-guru i bransjen i dag. Han er forholdsvis anonym, og står ikke på de største scenene for å vise seg fram.

– Det handler ikke om rikdom for ham, det handler om å pushe verden videre i det teknologiske sporet.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73367

– Vi er ikke der ennå

Ifølge Bjercke er det Iota og kryptoen Hashgraph som er de to store innen kryptoverdenen utenfor blokkjede-teknologien.

– Er det noe vi vanlige på gata bør investere i fremfor fond for eksempel?

– Njaa, svarer han og drar på det.

– Teknologien bærer litt preg av at vi ikke er der ennå, det er ikke selvkjørende biler i trafikken. Men vi ser hvordan det vil fungere i fremtiden og det holder vann. Det er en teknologi som ligger i bunn som er utrolig interessant, selv om det ikke er menneske til menneske-økonomi.

Han tror ikke samfunnet er helt klar for å fullstendig omfavne teknologien helt ennå.

– Alle de tekniske komponentene til det eksisterer i dag, det er bare at vi ikke har lover og regler som innlemmer det.