Herold

Ine Marie Wilmann nyter «Troll»-universitet mens hun enda kan.

– Troll var aldri skummelt for meg

– Absurd

– Det største jeg noen gang har vært med på

– Jeg spilte mot teipbiter og papplater

– Det er bare å nyte det

Nå er det straks premiere på «Troll 2», og hovedrolleinnehaver Ine Marie Wilmann (40) gjør seg klar for nok en runde med norsk natur, gigantiske filmsett og internasjonal oppmerksomhet.

Den første «Troll»-filmen ble tidenes mest sette ikke-engelskspråklige Netflix-produksjon, og rundet over 100 millioner seere globalt.

Nå avslører Wilmann hvordan hun har opplevd gigantsuksessen, presset, forventningene, og hvordan troll ikke spiller noen rolle hjemme hos henne, selv om hun denne gangen faktisk synger en nykomponert versjon av «Når trollmor har lagt sine elleve små troll».

I Norge vokser de fleste opp med troll i barnebøker og folkeeventyr, men Wilmanns barndomsforhold til de mytiske skapningene var alt annet enn mørkt.

– Jeg hadde en bildebok med veldig koselige troll. De vevde garn av myrull og var skikkelig familieorienterte. Jeg tenker på troll som noe varmt, norsk og trygt, sier hun.

Riktig så trygt er ikke trollet publikum møter i Netflix-filmen, men Wilmann mener det likevel finnes en «ømhet» i vesenet. Samtidig avviser hun at de har videreført trolluniverset hjemme, etter at hun ble mor mellom innspillingene av film én og to.

Selv om hun i «Troll 2» synger en helt ny versjon av «Når trollmor har lagt sine elleve små troll», betyr ikke det at hun har tatt trollene med inn i leggerutinen av barna hjemme.

– Nei, nei, nei. Bare mykhet og glede, sier hun og ler.

– Det er ingen troll i oppdragelsen.

Når hun skal beskrive hva som har overrasket henne mest etter at filmen tok av, er svaret enkelt: Omfanget.

– Man merker at tallene er helt absurde. Det er hundre millioner mennesker som har sett filmen, sier hun.

Men den internasjonale oppmerksomheten er mest synlig på ett sted:

– Det er Instagram. Det ramler inn meldinger fra Filippinene, Marokko og Argentina: «We are excited!». Det er rart at verden føles så stor og liten samtidig. Vi sitter rundt samme leirbål – bare på hver vår side av kloden.

Til tross for suksessen understreker hun at oppfølgeren aldri har føltes som et lettvint forsøk på å tjene penger.

– Det har aldri vært sånn: «Eneren gikk bra, da lager vi en toer og casher inn.» Dette er Roars barndomsdrøm. Hele prosjektet føles som et eventyr vi får være med på én gang til.

«Troll 2» er den dyreste filmen som noen gang er laget i Norge. Det merket Wilmann umiddelbart.

Allerede første dag på innspilling i Ungarn gikk hun inn i en enorm hall hvor det gigantiske laboratoriet var bygget opp.

– Vi sto bare og måpte: «Tenk at vi får leke her». Scenografene hadde laget alt så detaljert og omfattende. Det var helt vilt.

Og det var ikke bare studioområder som imponerte. Filmen tar også publikum med inn i Jotunheimen og midt inn i Nidarosdomen.

– Det er med en enorm ydmykhet man står og later som mens de stenger ned Trondheim sentrum og fyrer av vannbomber. Det blir ikke større enn det.

Selv om produksjonen er massiv, betyr det ikke at alt handler om spektakulære effekter. Tvert imot.

I den siste uken av innspillingen sto Wilmann alene på settet – uten medspillere.

– Jeg spilte mot teipbiter og papplater. «Den grønne teipen er Sara. Den blå er Kim». Da spiller man egentlig bare inne i sitt eget hode, sier hun.

De mest krevende scenene kommer helt mot slutten av filmen.

– Det var natt, det var droner, pyro, masse teknikk – og samtidig skulle det være nært og emosjonelt. Så får du beskjed: «Vi har 20 minutter igjen av dagen. Gå!». Det var de vanskeligste opptakene.

Til tross for press, forventninger og gigantiske tall, velger Wilmann én innstilling: Å nyte opplevelsen mens hun kan.

– Dette er kanskje siste gang man får være med på noe så stort. Da gjelder det å bare nyte det.

«Troll 2» har premiere på Netflix 1. desember. Denne gangen med enda mer humor, action og natur, ifølge skuespilleren.