«Pasienten» opplever sjokk når det viser seg at byen lager lyd
Det mest rørende med slike klagere er forventningen om at byen skal tilpasse seg deres leilighet.
Det har vokst frem en folkesykdom i byer: Akutt lydintoleranse, utløst idet man mottar nøklene til en splitter ny leilighet midt i bykjernen.
Symptomene er velkjente. «Pasienten» har frivillig flyttet til et område med utesteder, kulturscener, trikk, mennesker og liv – og opplever deretter sjokk, vantro og dyp eksistensiell uro når det viser seg at byen lager lyd.
Dette er mennesker som tydeligvis trodde byen var en slags utendørs spa-avdeling med kollektivtransport, kulturtilbud og kaféer, men i absolutt stillhet. En urban zen-hage.
Åpner vinduet og blir opprørt
Vi ser det samme mønsteret igjen og igjen. Først flytter man inn ved en støykilde som har eksistert i flere tiår. Så åpner man vinduet. Så blir man opprørt. Så sender man klage, gjerne med formuleringer som «totalt uakseptabelt» og «ikke forenlig med forventet bokvalitet».
Delta i OsloDebatten
Hvis du er allergisk mot lyd, er det mulig at å bosette seg ved en kulturscene eller nattklubb er en dårlig idé for deg. Det er ikke et nederlag, bare selvinnsikt.
Byen er ikke noe man skrur av etter klokken 2200. Det er et økosystem av folk, kultur, transport og aktivitet, og ikke minst musikk, latter og liv. Det mest rørende med slike klagere er forventningen om at byen skal tilpasse seg deres leilighet, i stedet for at leiligheten tilpasser seg byen.
Vil du ha stillhet finnes det fantastiske alternativer like utenfor. Små steder med én butikk og mye indre ro. Men byen? Den kommer med lyd. Og det er hele poenget.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Marerittet er å ligge våken hver natt, fra torsdag til søndag
Oslo, du er ganske fin. Men ikke så fin som der jeg bor nå
Må sitte med støydempende høretelefoner på jobb: – Helt infernalsk
«Hysj!» i en vogn skaper ikke problemer for andre