Herold

Stine Bergersen fra Harstad skal delta i et viktig nordisk sikkerhetsprosjekt.

– Dette er definitivt hot topics i verden i dag.

Det sier Harstadværing og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) Stine Bergersen (40), og peker på utfordringer når det kommer til felles sikkerhet i Norden.

– Særlig de siste 10 årene har det vært et økende fokus på blant annet sikkerhet, beredskap og totalforsvar. Det er mye som skjer globalt og mye å forske på innen dette feltet. Ikke bare når det gjelder politikk og forsvar, men også når det kommer til hvilken påvirkning denne utviklingen har på befolkningen, og hvordan vi som samfunn kan bli mer motstandsdyktige.

Alltid vært nysgjerrig

Siden 2013 har Bergersen vært tilknyttet Institutt for fredsforskning, også kjent som PRIO. Her jobber hun i avdelingen Dimensions for Security, med temaer som risikokommunikasjon, desinformasjon, digital sikkerhet og krisehåndtering.

At Stine endte opp som forsker innafor akkurat dette feltet, tilskriver hun en medfødt nysgjerrighet, samt kjærlighet til både det å lese og å skrive. I tillegg er hun aktiv innafor et felt hun føler er viktig.

– Tematikken jeg forsker på kan jo føles nokså dyster til tider, men samtidig gjør det at jobben føles meningsfull.

– Og innerst inne har jeg jo en drøm om å på en eller annen måte bidra til å gjøre verden til et bitte litt bedre sted, legger hun til.

Langt fra Ervik til Oslo

Stine trådte sine første 20 år i Ervika, før hun flyttet til Oslo for å studere ved Universitetet i Oslo i 2005 – og der ble hun også værende.

– Det føltes langt fra Harstad til Oslo, men jeg har verdens beste foreldre som alltid har støttet og oppfordret meg.

I 2023 tok hun doktorgrad (PhD) i kriminologi ved Vrije Universiteit i Brussel. Fra før har hun en mastergrad i kriminologi og bachelorgrader i både kriminologi og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Hun begynte ved PRIO som forskningsassistent, ble senere stipendiat og har siden 2023 hatt tittelen seniorforsker.

Nordisk prosjekt

I desember fikk hun beskjeden om at det nordiske prosjektet om sikkerhetssamarbeid i Norden fikk støtte gjennom Nordforsk. Prosjektet har fått navnet «Motstandskraft eller brudd? Det nordiske sikkerhetsfellesskapet i en tid med antagonistiske trusler», ledes av professor Mark Rhinard ved Stockholms universitet og samler forskere fra Sverige, Danmark og Finland.

De skal rette fokus på hvordan den nordiske sikkerhetsmodellen, bygget på tillit og samarbeid, utfordres av trusler som militære provokasjoner, maritim sabotasje og desinformasjon, og hvordan samhold opprettholdes eller utfordres.

Bergersens rolle blir å lede Norges bidrag i dette samarbeidsprosjektet, og hun har et særlig ansvar for å se på hvordan de ulike nordiske landenes sikkerhet og sikkerhetsspørsmål i praksis håndteres på det trusselområdet som omhandler desinformasjon, forteller hun.

Kommunikasjon og desinformasjon

For en som allerede forsker på hvordan digitale plattformer brukes i krisekommunikasjon og hvordan samfunnet håndterer desinformasjon, bør stillingsbeskrivelsen være i hennes gate.

Hun har blant annet argumenter i Aftenposten for at falske nyheter egentlig ikke finnes, men er en sekkebetegnelse som brukes for å beskrive «faktiske nyheter» man ikke liker, eller «desinformasjon, ubevisst feilinformasjon eller korrekt informasjon brukt på en måte som skader eller villeder.

Det nordiske forskningsprosjektet skal gå frem til 2029, og bidra til å gi beslutningstakere bedre innsikt i styrker og fallgruver i sikkerhetsfellesskapet i Norden – i år som ser ut til å bli særdeles viktige og begivenhetsrike på den internasjonale sikkerhetsarenaen.

– Slik at man på best mulig må kan forstå utviklingen og forhåpentligvis bidra til at det gode samarbeidet vedvarer, i en tid der det virkelig trengs.

Stine fra Harstad laster ned data for harde livet – før Trump rekker å rasere alt