Skipsbrevet
Hva hadde vi visst om historien uten de private brevene? Brev, både fra høy og lav, gir kunnskap og koloritt til tider som var. Det gjør også brevet fra Gustav.
Den sirlige håndskriften brer seg over fire, tettskrevne sider av brevet, datert Grangemouth 22.3. 1888:
«Kjære Broder
Du var i Fredrikstad i februar for å være seilklar den 1. mars, som jo ikke ble noe av. Da det blev en saadan streng Vinter. Jeg tok som du vet hyre den 2. mars med et skip som skal hete Torgny fra Kragerø.»
Brevskriveren er Gustav Bjerkø fra Nøtterøy. Han opplyser at skipet er på 448 registertonn, har L. Andreasen som styrmann, og at hele mannskapet på ni ble hyret i Tønsberg.
Han bruker både Torgny og Turgny i samme brev, men mye tyder på at skipet han skulle mønstre på var barken «Thorgny», bygget i 1876 i Kragerø. Den var en hurtigseiler, som i 1878 hadde satt verdensrekord ved å seile fra Liverpool til Sydney på 13 døgn.
Men før sjøfolkene kom seg ombord, måtte de reise med en annen båt, over til den skotske byen Grangemouth, hvor «Thorgny» ventet. Mannskapet hadde fått ordre om å reise med dampskipet «Ferder» fra Vallø. Det skulle først innom Arendal og Kristiansand. Deretter ble det mange forsinkelser, på grunn av «Iis og Snee», fordi de ikke fikk matroser, deretter hindringer på grunn av storm og høy sjø. Etter flere dagers forsinkelser var de endelig på plass i Grangemouth ved utløpet av Forth, et stykke inn i landet forbi Edinburgh, klare for å mønstre på:
". vi kom hertil Lauerdag den 17de paa Formiddagen men der var indtet Skib endnu kommet til os Jeg sendte Telegram til Chaptain ved min Ankomst hertil. Da Fartøiet har losset Toenlast i Invergordon oppe i Moray Firth men ikke modtaget noget Svar fra ham om den er afgaaet derfra..»
Gustav konstaterer at det ikke er noe annet å gjøre enn å vente, men at det blir en «meget kostbar Aferie (affære) for Rederiet. Vor overeise kom paa 312 kr og nu ligge her i Logie med 9 Mand a 3 Skiling per dag.»
Byen Grangemouth ble grunnlagt på 1770-tallet, for å betjene skip som skulle gjennom Forth and Clyde-kanalen. Varene ble lastet over til prammer som tok dem via kanalen til det vestlige Skottland, eller på togvogner, for frakt videre innover i landet.
«Vi har mønstret i Tønsberg med Skibet for at ligge i Grangemouth og afgaa til Bueno Ayres …. men naar vi er ankomet hertil og det indtet Skib er her saa faaer vel vor Hyre begynde at løpe fra den Dagen som vi kom hertil. Det faaer blive vor Reders Feil som har sendt os saa Tidlig Jeg har det saa godt som nogen kan have det er meget fint og pent Logie hos en Skibsfører Sørendsen fra Arendal, hans kone er også Norsk..»
Fra 1860-tallet ble Grangemouth kalt «Timber Town», tømmerbyen, med sine mange gode kaianlegg, kornmagasiner, lagre for varer, romslige dokk basseng for tømmer, skipsverft, seilmakerier, reperbaner og kullagre. Man skulle tro det var nok å ta seg til i den livlige havnebyen, men sjøfolkene var utålmodige:
«men det er meget lange og kjædelige Dage. Og jeg vil haabe at du er komet over til London endskjønt det i Vaar har veret meget Uroligt og stormende. Jeg vil nu bede dig om du vilde Skrive nogle Ord til mig og Skibets Navn er Turgny Chapt L Andreassen adres Megler Salvesen … og ver du paa det Kjerligste Hilset fra din Broder Gustav Bjerkø Hils din Styrmand fra mig.
Gustav Martinius Andersen Bjerkø ble født på Nøtterøy i 1846, som sønn av skipper Anders Kristoffersøn Bjerkø og Tobine Katrine Bjerkø. Han var bosatt på gården Smidsrød mellem, som «gift, husfader og styrmand», ifølge folketellingen fra 1875. Han var altså 42 år da brevet ble skrevet.
Hvem var så broderen han skrev til? Gustav hadde syv søsken, seks av dem var gutter. Den to år yngre Otto Marinius omkom i Oslofjorden 22 år gammel, det var allerede flere år siden. Også tre eldre brødre var døde, den ene av kolera. Hans ti år eldre bror Jacob Arnt var sjømann, og omkom i Nordsjøen tre år senere. Men på den fillete konvolutten kan vi ennå lese «Chapt. Th. Bjerkø», og resten faller på plass. Adressaten var Gustavs nest eldste bror, kaptein Thorvald Karenius.
Skipet han seilte med het «Freya», som fire andre båter fra samme tidsperiode. Siden brevet skulle til London, må det ha vært en av disse: Barken «Freya», bygget i England i 1877. Eller skonnerten «Freya» («Freia»), bygget i Tønsberg i 1851 og eid av Svend Foyn. Den strandet senere i Leithsfjorden ved Montrose i 1898.
Både Thorvald og Gustav ble gamle på Nøtterøy, tross sjølivets strabaser. «Thorgny» på sin side reddet besetningen på det synkende fartøyet «Theresa» af Elfsleth i Nordsjøen i 1894. Fem år senere strandet den ved Buckhaven i Skottland, på vei fra Frankrike, og ble kondemnert samme år.
Da dette brevet ble funnet i et gammelt hus på Nøtterøy tidlig på 1980-tallet, hadde det gått over 100 år siden det ble skrevet. Så gikk det ytterligere noen tiår før noen så på det igjen. Brevet har ikke noe med brevfinnerens familie å gjøre, men det kan likevel sette i gang noen tanker om hendelser og skjebner, lik så manges i vårt distrikt. Og om hva som kan gå tap tfor ettertiden, når det ikke lenger skrives fysiske brev.