Herold

Nye retningslinjer blir møtt med skuffelse.

Dette er forslagene

– Må være rom for skjønn

Nevner ikke kompetanseheving

– Vi kan bedre enn dette

– Det er veldig positivt at Helsedirektoratet har sendt disse retningslinjene, og jeg tror det kommer til å ha effekt. Men det er mye jobb som står igjen.

Det sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til Nettavisen.

Torsdag ble de reviderte nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorg sendt på høring. Avsender er Helsedirektoratet, og tiltakene de foreslår skal styrke oppfølgingen av psykisk helse blant barselkvinner.

*Les også: *Da femåringen spurte etter mamma, måtte Lidvar ta et valg

Den siste tiden har Nettavisen i flere artikler satt fokus på manglende oppfølging av kvinner som sliter med fødselsdepresjon. For noen har de psykiske plagene etter fødsel fått fatale konsekvenser.

En rekke eksperter Nettavisen har snakket med er svært kritiske til måten kvinner med fødselsdepresjon følges opp av helsevesenet, blant annet Lena Yri Engelsen.

Hun er generalsekretær i Landsforeningen 1001 dager, og har selv hatt behov for akutt hjelp som følge av fødselsdepresjon. Hun er glad for at psykisk helse har fått større plass i barselretningslinjene, men er svært bekymret over at verken metode eller lovverk er på plass.

– Helsemyndighetene må være tydelige på hvem som skal gjøre hva, når de skal gjøre det og hvordan dette arbeidet skal utføres, sier Engelsen til Nettavisen torsdag.

lenay

I retningslinjene inngår det en egen anbefaling om oppfølging av psykisk helse hos kvinner i barseltiden. Helsedirektoratet har lagt disse forslagene på bordet:

Landsforeningen 1001 dager er blant organisasjonene som har gitt Helsedirektoratet innspill i arbeidet med å utforme de nye retningslinjene.

Vestre: – Forstår at dette skaper uro

*Les også: *Vi skal ta godt vare på alle som føder i Norge

Engelsen mener noe av problemet med forslagene Helsedirektoratet har utformet er at de er nettopp det: Forslag. Hun savner sterkere skyts.

– Det må være «skal», ikke «bør» Fortsetter vi slik, vil det ta 20 år før noe skjer. Det er et hav mellom kunnskapen vi har i dag og praksisen som utføres.

Hun oppsummerer de reviderte retningslinjene slik:

– Dette er en bra start, men ikke bra nok.

Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, sier at direktoratet gir anbefalinger i stedet for pålegg fordi de nasjonale faglige rådene ikke er rettslig bindende.

– De skal støtte helsepersonell og virksomheter i å ta kunnskapsbaserte valg, samtidig som det er rom for faglig skjønn og tilpasning til lokale forhold. Strengere tiltak krever hjemmel i lov eller forskrift, mens anbefalinger bygger på hva som er faglig forsvarlig og beste praksis, forklarer Carlsen til Nettavisen.

*Les også: *Flengende kritikk: - Mødre må ta et umulig valg

Hun understreker at når Helsedirektoratet bruker begrepene «bør» eller «anbefaler» i sine retningslinjer, betyr det at det er en sterk anbefaling som vil gjelde de aller fleste.

Helsedirektoratets begreper

– Hvorfor kommer denne anbefalingen om oppfølging av psykisk helse blant barselkvinner først nå?

– Den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen, som nå er ute på høring, er en revisjon av retningslinjen fra 2014. Oppdateringen har vært nødvendig for å styrke flere områder, blant annet psykisk helse i barseltiden, som nå har fått en egen anbefaling.

Vestre sa en ting før valget – noe annet to dager etter valget

Store deler av kritikken fra ekspertene Nettavisen snakket med, handlet om manglende kompetanse på fødselsdepresjon i Norge. I de reviderte retningslinjene fra Helsedirektoratet er ikke kompetanseheving blant helsepersonell spesifikt nevnt.

Carlsen sier likevel til Nettavisen at et sentralt mål ved revisjonen er å trygge helsepersonell i rollen med å identifisere kvinner som trenger oppfølging eller behandling knyttet til psykiske utfordringer.

Carlsen viser blant annet til at Helsedirektoratet har satset på kompetanseheving gjennom opplæringsprogrammet «Tidlig Inn», som ble lansert for flere år siden.

*Les også: *Ingebjørgs historie er et varsel

Hun peker også på at kompetansen allerede finnes i helsevesenet.

– Det finnes kompetanse innen psykisk helse i helsevesenet. I barselomsorgen dekkes dette av jordmor, helsesykepleier, fastlege, og ved behov psykolog, psykisk helsetilbud i kommunen, og eventuelt henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Dette er fødselsdepresjon

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre skrev nylig en kronikk i Nettavisen hvor han innrømmet at dagens tilbud til fødselsdeprimerte mødre har svakheter, og at det jobbes med å forbedre tilbudet som finnes i dag.

Han skrev kronikken etter å ha lest den knusende kritikken mot dagens tilbud, og historien til Ingebjørg.

– Det gjorde inntrykk på meg. Jeg mener dette er et tema som fortjener mye mer oppmerksomhet, og det angår flere kvinner enn vi tror, sier Vestre til Nettavisen.

*Les også: *Fødselsdepresjon: Et spørsmål om liv og død

Han mener de reviderte retningslinjene for barselomsorg er gode, men at det må gjøres mer for å styrke tilbudet til disse kvinnene.

– Det er flott at de fleste som føder er fornøyde, men for mange mødre rapporterer at de opplever tidspress, for få fagfolk og stressende situasjoner i forbindelse med føde og barsel. Det må vi ta på stort alvor, sier Vestre, og legger til:

– Vi kan bedre enn dette.

Han mener det ikke har vært nok oppmerksomhet rundt psykiske plager hos barselkvinner.

– Vi får stadig mer kunnskap om dette, og vi vil styrke alle deler av føde- og barselomsorgen.

I Norge opplever én av ti kvinner depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel.

bio